Portrettbilde av Guri Idsø Viken

Guri Idsø Viken

Historiene vi forteller hverandre – fra Amalie Skram via Marie Calloway og Stormy Daniels til Haddy N’Jie

#Metoo har vært dominert av historier om svake og sterke parter. Fra nå av må vi finne måter å diskutere kvinnelig seksualitet på som ikke plasserer kvinnene som ofre.

Samtiden spør

METOO

+ Folk er blitt mer bevisst på hvordan de oppfører seg i hverdagen. Ikke minst har kampanjen skapt økt forståelse for hvor viktig det er med forebygging og håndtering av trakassering og overgrep på arbeidsplasser, i organisasjoner og i sosiale sammenhenger. - Kampanjen og ofrene har blitt brukt til maktkamp og politisk spill. Det undergraver kampanjens troverdighet.

Debatten

rundt #metoo har vært utmattende. Etter snart et år med historier om seksuell trakassering og overgrep, er vi kvitt en god porsjon Hollywood, en håndfull politikere og diverse mer eller mindre ønskede ledere i et utall bedrifter og organisasjoner. Vi har fått en ny forståelse for omfanget av et enormt samfunnsproblem, og vi har skjønt en del om hvordan vi ikke bør oppføre oss framover. Men hva har vi ellers lært?

Et kjapt søk på Amazon gir i hvert fall et svar på hva noen mener vi skal lære. Her finner vi allerede en drøss bøker om #metoo, de fleste med et klart selvhjelpspreg: A Practical Guide to Navigating Today’s Cultural Workplace Revolution, You are not Alone. Break the Silence og ikke minst: Love Yourself and Take Back Your Life.

Her får jeg problemer. For selv om mange åpenbart har behov for støtte, lurer det også en forestilling i bakgrunnen av kampanjen om at kvinner er ofre for en slags truende seksualitet som de må få hjelp til å komme seg unna. Hverdagsfeminismens evige utfordring er at den gjennom å påpeke maktstrukturer, gjerne bidrar til å forsterke disse strukturene i samme slengen, bare ved å sette ord på dem. I alle #metoo-situasjonene som dukker opp, har vi vært så opptatt av å fortelle menn hvordan de ikke bør være, at vi overser at vi samtidig forteller hverandre litt for mye om hvordan kvinner er. Vi skal slutte å være stille – som om vi noen gang har vært det. Og vi skal ta tilbake livet vårt – som om vi noen gang ga det ifra oss.

Når #metoo har vokst til å bli det siste årets største narrativ, har også faren økt for at historiene blir tvangstrøyer heller enn reelle muligheter til å fortelle om opplevelser akkurat slik de var: Man skal passe inn i en stereotypi man kanskje ikke kjenner seg igjen i, fordi samfunnet forventer at det er slik – og det er gjennom å møte disse forventningene at man får sympati. Hvor blir det da av kvinners mulighet til å være aktive subjekter med egen definisjonsmakt?

KUPPET AV MELODRAMA? MAKT OG POSISJON I AKADEMIA OG KULTURLIV

Kvinner som forteller følelsesladde historier, beskyldes ofte for å være melodramatiske. At de konstruerer en historie hvor de selv og andre plasseres i forhåndsdefinerte, gjerne karikerte roller som «skurk», «offer» og «helt», og legger mer vekt på å få emosjonell sympati eller til og med skape sensasjon enn på objektive framstillinger.

«If the prevailing story is that sex is dangerous, sex is going to feel threatening more of the time. And anything associated with sex, no matter how innocuous (a risqué remark, a dumb joke) will feel threatening», skriver den amerikanske kulturkritikeren Laura Kipnis1. Hun mener at når det gjelder seksuell trakassering, er feminismen «kuppet av melodrama», og at de ulike partene spiller karakterer i en gitt historie ut fra en forestilling om at noen er ofre og noen er overgripere. Det er denne forestillingen som skaper sårbarhet hos kvinner, og som reproduserer makt i stedet for å omdefinere den2: Man fokuserer på hvor skummelt det er å være kvinne, hvor utsatt og sårbar man er, hvor mange skumle situasjoner man kan komme borti og hvor mye beskyttelse man trenger, ikke på kvinnelig autoritet og styrke, som feminismen vanligvis beskjeftiger seg mer med.

Kipnis har særlig vært opptatt av makt og posisjon i sin diskusjon av opprørene på amerikanske colleger de siste årene.Kipnis, 2015 og Kipnis, 2017a. Studenter og professorer har alltid hatt sosiale og seksuelle relasjoner, påpeker hun. Forskjellen er bare at tidligere var ikke disse så annerledes enn andre relasjoner. Det er fordi vi har begynt å ta makt for seriøst at slike forhold har blitt problematiske. Det har skjedd et skifte i oppfatningen vår av hvor mye makt som følger med en posisjon, og med det kommer en delvis konstruert sårbarhet hos studentene, hvor en dårlig vits til slutt kan skape dype traumer. Slik gjør man studentene en bjørnetjeneste: I stedet for å gi dem kunnskap og erfaring med å håndtere disse relasjonene, blir de utstyrt med detaljerte retningslinjer.

Makt er ikke en konstant størrelse, men et resultat av en forhandling som begge parter må være med på, fortsetter Laura Kipnis når hun diskuterer det som startet #metoo, nemlig beskyldningene mot Harvey Weinstein. Én etter én har skuespillere stått fram og fortalt om hvordan Weinstein kunne trakassere dem fordi han hadde innflytelse over karrieren deres. Men skuepilleren Lupita

Nyong’o anerkjente at det var en forskjell på den makten Weinstein hadde over hennes karriere, og den han hadde over hennes øvrige liv, og nektet å spille den svake rollen som var nødvendig for at han skulle kunne trakassere henne. Dette gjorde makten hans, og dermed sårbarheten hennes, mindre, mener Kipnis.3 Det kan altså virke som om det har blitt for lett å ty til stereotypiene på bekostning av kvinners individuelle historier. Men er det mulig å fortelle historier om kvinnelig seksualitet uten å la menn sette premissene, uten at menn er den eneste aktive parten? En gjenlesning av Amalie Skram og en nyere lesning av den unge, amerikanske forfatteren Marie Calloway nå etter #metoo kan kanskje gi noen svar.

Har du allerede registrert deg? Logg inn

Les Samtiden.
For å forstå tiden du lever i

Vi analyserer og diskuterer de viktigste spørsmålene i en stadig mer kompleks verden

  • Norges ledende kulturtidsskrift siden 1890
  • Utkommer fire ganger i året på papir. Over 100 sider med dybdeartikler, essays, intervjuer, m.m.
  • Full tilgang til vårt digitale arkiv med tidligere numre.
  • Invitasjoner til våre arrangementer, nyhetsbrev, podkast, m.m.
  • Del tekstene våre med vennene dine

Vil du bare lese ferdig denne artikkelen?

Da må du registrere deg med en e-postadresse