Astrid Nordang

Christian Kjelstrup

#Metoo i Italia

– ET INTERVJU MED SILVIA AVALLONE

AN/CK: Den italienske skuespillerinnen Asia Argento var blant de første som sto frem som ett av Harvey Weinsteins ofre, men fikk lite gehør i hjemlandet. Feminismen generelt og #metoo spesielt ser ut til å ha dårlige kår i Italia. Hva er hovedårsakene til det, tror du? SA: Den saken bare bekrefter den maskuline kulturen her, kvinnehatet og volden. Seksuell trakassering er akseptert, den er overalt, og det samme er volden. Trakasseringen er både psykisk og fysisk. Og særlig den psykiske blir sett på som noe opplagt, samtidig som man omsider begynner å bli trøtt av den. Det er tungt å ta tak i den verbale, seksuelle trakasseringen, og likevel vil jeg si at det er den, altså den psykiske volden, vi først og fremst har begynt å bekjempe. Å gjøre opprør mot systemet, å si fra innenfor et korrupt system, er også en stor jobb, men vanskelig fordi mange ikke våger å varsle om seksuell trakassering på jobben. De vet at de risikerer å miste fast lønn og jobbmuligheter. Men systemet her er virkelig uakseptabelt, det er en kreftsvulst.

AN/CK: Finnes det noen dypere historiske og/eller kulturelle årsaker til dette, tror du? SA: Årsakene er mange, men jeg er mest opptatt av å fokusere på hindrene i samtiden. Halvparten av italienske kvinner er uten jobb, en dramatisk høy prosentandel. Mange kvier seg for å ansette kvinner med ett eller to, for ikke å snakke om flere, barn. I Italia er det fremdeles sånn at det er mødrene som sitter med omsorgen for familien, både de gamle og barna, og denne omsorgsdimensjonen er, også kulturelt sett, et onde for både kvinner og menn. Det gjør at det i dag er umulig å realisere seg som kvinne i jobbsammenheng, og dermed mister kvinnen også muligheten til å være økonomisk uavhengig. Helt konkret gjør dette det vanskelig å skape et uavhengig liv. Kvinnen er i realiteten underordnet mannen. La meg legge til at pappapermisjonen i Italia bare er på to dager! Alt dette skaper en veldig asymmetri mellom kvinnens og mannens muligheter, og da mener jeg helt konkret, for eksempel lønnsnivået. Kvinner får dårligere betalt. Og det at kvinner ligger etter, er en stor bremsekloss for hele vår kultur, med de følgene det gir av mindreverdighet og irrasjonalitet. Det er en rekke faktorer som hindrer kvinner i å oppnå frihet.

AN/CK: I februar signerte 120 italienke skuespillere, regissører og produsenter et opprop der de anklaget «hele systemet» som gjør seksuell trakassering akseptabelt i Italia. At kun systemet ble kritisert, uten at noen navn ble nevnt, har gjort mange rasende i Italia. Hva tenker du? SA: Jeg tenker at trakassering også handler om et kulturelt system, et modus operandi som er svært utbredt og rotfestet i hver eneste del av samfunnet, og derfor er overordnet den enkelte. Så det var riktig ikke å gå ut med enkeltnavn.

AN/CK: Apropos, oppropet i Frankrike mot #metoo, signert Catherine Deneuve med flere, har vakt mye oppsikt internasjonalt. Hvordan har mottakelsen av oppropet vært i Italia? SA: Vel, det har vært noen hevede stemmer mot det oppropet. Bare for å ha sagt det, å beføle noen på for eksempel bussen har ingenting med flørting å gjøre! På den ene siden har vi altså et system med diskriminerende hindringer og omveier i arbeidslivet og familien, og på den andre denne understrømmen i kulturen som handler om at kvinnen skal være byttedyr for mannen, som er rovdyret. Det er en fullstendig uholdbar situasjon. Hvis vi tillater den tankegangen, hvis vi er ettergivende når det gjelder selv uønsket oppmerksomhet på gata, eller verre, uønsket fysisk kontakt, da godtar vi det kontinuerlig pågående italienske dramaet som går under navnet il femminicidio, drap på kvinner som ikke lenger ønsker å tilhøre menn. Det jeg mener, er at vi må rette oppmerksomheten mot alle innledende signaler, dette kan ikke undervurderes i en kultur med så mange tragiske utfall.

Har du allerede registrert deg? Logg inn

Les Samtiden.
For å forstå tiden du lever i

Vi analyserer og diskuterer de viktigste spørsmålene i en stadig mer kompleks verden

  • Norges ledende kulturtidsskrift siden 1890
  • Utkommer fire ganger i året på papir. Over 100 sider med dybdeartikler, essays, intervjuer, m.m.
  • Full tilgang til vårt digitale arkiv med tidligere numre.
  • Invitasjoner til våre arrangementer, nyhetsbrev, podkast, m.m.
  • Del tekstene våre med vennene dine

Vil du bare lese ferdig denne artikkelen?

Da må du registrere deg med en e-postadresse