Portrettbilde av Aleksander Sørlie

Aleksander Sørlie

#Metoo trenger et skeivt blikk

Så lenge heterofile vil ha tvetydighet, får de #metoo på kjøpet.

Samtiden spør

METOO

+ Mer bevissthet rundt ukultur og seksuell trakassering på arbeidsplasser. – Økt tendens til å tolke andres handlinger i verst mulig mening og reagere deretter.

Få kampanjer har klart å skape like mye debatt og engasjement rundt seksualitet som #metoo. Siden oppstarten i sosiale medier i fjor, har både menn og kvinner over hele det politiske spekteret snakket ut om sexisme, arbeidsmiljø, kjønn, sex, grenser og flørting. #Metoo har skapt en offentlig interesse for kjønnsroller og sex som de fleste vanskelig kunne forestilt seg. Likevel har skeive menns perspektiver vært nesten fraværende i debatten, både i og utenfor det skeive miljøet. Når vi vet at trakassering også skjer blant homser, er det verdt å spørre seg selv hvorfor.

En fristende forklaring kan være at skeive rett og slett ikke føler seg inkludert eller trygge nok til å snakke ærlig om dette i media. Det er lett å spinne et narrativ der homofile har akkurat de samme utfordringene som heterofile og hvor den eneste forskjellen er at vi vegrer oss mer for å snakke om det. I denne saken tror jeg likevel ikke det er hovedgrunnen, for i det skeive miljøet er vi stort sett svært vant til å snakke om både seksualitet og maktforhold. Jeg tror at historiene som i størst grad har blitt diskutert i #metoo-kampanjen, er naturlige konsekvenser av en heterofil sexkultur og derfor relativt uinteressante for mange skeive.

Noen #metoo-saker er grove, ulovlige og tydelig over streken. Det er ikke dem jeg kommer til å konsentrere meg om her. Overgripere og andre som med viten og vilje tråkker over andres grenser, gjør dette uavhengig av hvilke sosiale koder vi har rundt sex og finnes på ingen måte bare i de heterofiles rekker. Overordnede som utnytter overstadig berusede ansatte, sjefer som krever sex i bytte mot høyere lønn eller veiledere som klår på egne studenter, finnes i alle kjønn og filer, og er eksempler på fullstendig uakseptabel oppførsel.

Likevel er det mange historier som ikke er like lette å kategorisere, som har fått mye oppmerksomhet det siste året. Svært mange av dem har handlet om gråsonetilfeller og utydelig kommunikasjon. Jo flere fortellinger som har kommet frem, jo tydeligere har det blitt for meg at det er noe unikt ved den heterofile sexkulturen som fostrer grenseoverskridelser og overtramp.

Som homofil mann er jeg vant til å måtte forsvare alle de negative aspektene ved homsers sexkultur. For en gangs skyld ønsker jeg å rette søkelyset mot majoriteten. #Metoo er ikke bare et resultat av maktmisbruk eller sexistiske menn. Det er også et heteroproblem, opprettholdt av heterofile kvinner så vel som menn.

HETEROFILE NORMER

Selv i likestilte Norge er det seksuelle samspillet mellom heterofile preget av gammeldagse tanker om kjønn, som går ut på at menn og kvinner er motsetninger som utfyller hverandre. Han er aggressiv, og hun er tilbakeholden. Han er sterk, og hun er sårbar. Han er aktiv, og hun er passiv. Han puler, og hun blir pult. Det er et spill der kvinnen skal være seksualitetens vokter, og mannen skal overbevise henne om å slippe ham inn. Det minner mer om en jakt enn en dialog mellom likeverdige og egner seg utmerket til å skape grenseoverskridelser og ubehagelige situasjoner. Jeg kan vanskelig forestille meg noe som ødelegger god kommunikasjon mer effektivt enn å definere folk som motsetninger, for deretter å kaste dem inn i et seksuelt spill basert på udefinerte og utydelige regler.

Det er en evig balansegang: Reglene sier at kvinner skal være seksuelt tilgjengelige for menn, men ikke billige. Tilbakeholdende og mystiske, men ikke pripne. I det seksuelle samspillet er det kvinnens jobb å gi akkurat nok til å holde mannen interessert, uten å gi ham for mye, for fort. Hun skal sende akkurat nok signaler til at han skjønner at hun er interessert, men aldri så mye at «jakten» blir kjedelig. Reglene for menn er komplimenterende – og like forvirrende. Han skal mestre kunsten å ta initiativ og være aktiv, uten å være for pågående eller aggressiv. Han må pushe henne nok til at hun har en unnskyldning for å bli med, men ikke så mye at hun gjør noe hun ikke ønsker.

Mange som leser dette, vil nok tenke at de færreste i Norge i dag har et så stereotypt syn på menn og kvinners seksuelle roller. Jeg mistenker derimot at dette er langt viktigere for mange heterofile enn det som vanligvis antas; så viktig at det til og med projiseres over på meg og mine partnere med spørsmål om hvem som er «kvinnen i forholdet». De som spør, vet godt at begge parter i relasjonen er menn. Det de lurer på, er hvem som inntar hvilken rolle i det seksuelle og romantiske samspillet. Hvem som er aggressiv og hard, hvem som er tilbakeholden og myk. Hvem som puler, og hvem som blir pult. Det er heller ingen tvil om at de vet hvilke handlinger som gjør en homofil mann til en «kvinne». I heterofiles seksuelle bevissthet lever selv de mest konservative kjønnsroller videre i beste velgående.

Homofile vokser heller ikke opp i et vakuum, og mange skeive vil derfor forsøke å tilpasse seg disse heteronormene. Det er også mange heterofile som er gode på ikke å la kjønnsstereotypier være styrende for sine relasjoner. Likevel er det ikke til å komme forbi at det å ligge med folk av samme kjønn, tvinger deg til å finne alternative strategier for flørting som ikke bygger på tradisjonelle kjønnsroller. Når de dominerende normene blir ubrukelige og overflødige, finner du andre løsninger. Du kan ikke lenger med rimelighet anta hvem som skal innta hvilken rolle, i stedet må du spørre og forhandle deg frem til en ordning som fungerer for begge. Dette gjør at tydelig og ærlig kommunikasjon står sterkt blant skeive. Å være direkte og ærlig om sine ønsker kan være sårbart, uvant og vanskelig. Det er også et enormt gode, og et område hvor heterofile har mye å lære.

Har du allerede registrert deg? Logg inn

Les Samtiden.
For å forstå tiden du lever i

Vi analyserer og diskuterer de viktigste spørsmålene i en stadig mer kompleks verden

  • Norges ledende kulturtidsskrift siden 1890
  • Utkommer fire ganger i året på papir. Over 100 sider med dybdeartikler, essays, intervjuer, m.m.
  • Full tilgang til vårt digitale arkiv med tidligere numre.
  • Invitasjoner til våre arrangementer, nyhetsbrev, podkast, m.m.
  • Del tekstene våre med vennene dine

Vil du bare lese ferdig denne artikkelen?

Da må du registrere deg med en e-postadresse