– Vi må ha bedre nivå på både kunst og ledelse

Utredningen kommer i form av en orientering på epost til KulturPlot.

Ellingsen er tydelig på at Jérémie McGowan er sterk kunstfaglig sett, og at disse egenskapene vil bli savnet ved museet.

– Styret ønsket å beholde hans kunstneriske kompetanse, og han ble derfor tilbudt en fast stilling som kurator ved kunstmuseet. Men McGowan ønsket ikke en slik løsning, sier hun.

LES OGSÅ: – MacGowan fikk sparken på grunn av dårlig ledelse

McGowan gikk med på en fortkortet åremålsstilling, der han kunne risikere å bli sagt opp uten nærmere begrunnelse.

– Samhandlingen mellom styret og direktør har over tid ikke vært som den burde være. Det i en stiftelse som årlig forvalter mer enn over 20 millioner offentlige kroner, forklarer Ellingsen.

Hun reagerer også på at McGowan har trappet ned på oppdraget og på bestillingene fra Kulturdepartementet. Institusjonen har blant annet fått i oppdrag å drive Svalbard Kunsthall, som museet mottar over to millioner kroner i åretav i tilskudd over statsbudsjettet.

– Dette arbeidet er dessverre gradvis trappet ned, uten forankring i Kulturdepartementet eller styret, sier Ellingsen.

Reaksjoner på personalbehandling

I tillegg oppstod det situasjoner på grunn av McGowans personalbehandling, hevder hun uten å utdype.

– Dette, sammen med fallende publikumstall og en ikke tilfredsstillende økonomistyring, gjorde i sum at styret fant det både riktig og påkrevd å avslutte arbeidsforholdet nå. I tråd med avtalen ble han løst fra sitt arbeidsforhold og får i henhold til den samme avtalen utbetalt fire måneders etterlønn, forteller hun.

Må ha god balanse mellom kunstfaglig, organisatorisk og driftsfaglig ledelse

Ellingsen mener at kritikerne, også de som nå velger å forlate styret, ser ut til å mene at man primært bør vektlegge det kunstneriske ved en direktørs rolle. Selv er hun tilhenger av en balanse:

– Jeg mener det må være en god balanse mellom kunstfaglig, organisatorisk og driftsmessig ledelse. I dette tilfellet har balansen over tid vært feil. Når man heller ikke har sett tilstrekkelig forbedring, mener jeg det var nødvendig å gjennomføre denne prosessen nå, og i det tempoet styret valgte, sier hun.

Hun understreker viktigheten av at det praktiseres åpenhet i en organisasjon som Nordnorsk Kunstmuseum, selv om museet ikke er omfattet av offentlighetsloven.

– Derfor vil jeg i tråd med kunstmuseets viktige verdi om åpenhet ta initiativ til at alle gamle protokoller skal gjøres offentlig tilgjengelig. Offentlighet i protokollene skal være hovedregelen fra nå av. Unntaket er opplysninger som etter lov skal behandles som taushetsbelagte, presiserer hun.

I et åpent og inkluderende Nordnorsk Kunstmuseum handler det nå om å levere høyt nivå på både kunst og ledelse. Det skal hele organisasjonen strekke seg etter, legger hun til.

KulturPlot har fått opplyst at brevet som gikk ut til nettsiden Subjekt fredag morgen ikke var offentlig, og at det var en ansatt som hadde lekket det på eget initiativ. Ikke alle ansatte skal ha vært informert om dette, eller om styrets beslutning.

Tidligere styremedlem uenig

Tidligere styremedlem Svein Aamold mener Grete Ellingsen formidler flere feil i sin redegjørelse for oppsigelsen av McGowan. Professoren i kunsthistorie ved UiT Norges arkiske universitet mener at Ellingsen ikke har forstått rekkevidden i det McGowan har fått til på Nordnorsk kunstmuseum.

– Styremøtet 1. april i fjor var åsted for en avgjørende intern debatt. Til slutt inngikk styret et kompromiss med seg selv, der direktørens åremål ble forlenget med to år (åremålet for en direktør ved museet kan maksimalt vare to perioder à fire år, journ.anm.). Ellingsen mener direktøren «har hatt svakt lederskap». Det er også feil. Museet har stått frem med klar profil, vunnet priser og satt publikumsrekord både i 2017 og i 2018, under Jérémie McGowans ledelse, skriver Aamold på nettstedet Subjekt.

Han skriver videre at de ansatte, med ett unntak, støttet helhjertet opp om Jérémie McGowan. Årlige handlingsplaner er lagt frem for styret og godkjent. Styret og de ansatte har deltatt i strategiarbeid med planer (også godkjent av styret) som gjelder ut inneværende år. Samarbeidsklimaet har hele tiden vært godt.

– Ellingsen påstår at «det oppstod situasjoner som følge av direktørens personalbehandling». Ja, det dreier seg om én personalkonflikt med røtter som strekker seg tilbake til tiden før McGowans tiltrådte i 2016, og som i 2019 så ut til å være løst, skriver han.

Han presiserer også at nedgangen i besøkstallene etter 2018 har vært forventet, først og fremst på grunn av at museet og styret som svar på krav til økt egeninntekt så seg nødt til å innføre inngangsbilletter.

Revisorene har heller ikke hatt nevneverdig å utsette på økonomistyringen. Museets regnskap har blitt revidert og godkjent i alle år McGowan har vært direktør, ifølge Aamold.