Foto
Daniela Reyes har laget en sommerlåt om de sene kvelders samtaler. Foto: Herman Friis

Daniela Reyes: – Det beste er hvis noen faktisk hører etter

Publisert: 30. juni 2021 kl 09.10
Oppdatert: 30. juni 2021 kl 09.10

Men først er det sommer, og for det fremadstormende talentet er det en sommer mellom studier – der hun gjør noen konserter og «det begynner å skje litt» igjen.

For i slutten av mai tok Daniela Reyes sin bachelor på Norges musikkhøgskole (NMH), som eneste elev på Det frie kandidatstudiet – som er viet dem som spiller musikk som faller mellom etablerte sjangere, eller vil studere flere ulike disipliner, instrumenter eller sjangre.

Og det finnes ikke helt maken til Daniela Reyes, later mange i bransjen å mene. Nå slipper hun enda en singel, før debutalbumet nærmer seg til høsten – og hun begynner på sitt masterstudium.

Henge og øve

– Jeg begynte på NMH rett etter videregående og det synes jeg var topp. Jeg er musiker, men driver også med mitt soloprosjekt. Da er det fint å ha et miljø å dra til, et sted der man kan henge og være sosial, møte masse folk, og øve.

– Hva lærer du – som har spilt nærmest hele livet, og som ifølge Dagens Næringsliv er «en artist som får tid og rom til å opphøre» og «bergtar bransjehøvdinger»?

– Det er vanskelig å sette fingeren på hva jeg har lært hvor. Jeg startet på musikkhøgskolen da jeg var 18, nå er jeg 22, og trekkspill begynte jeg med da jeg var fem. Jeg har uansett blitt større, ler hun.

– For meg har det vært viktig å komme inn i et miljø og møte mange flinke musikere. Hvem har jeg lyst til å spille med – og hvordan har jeg lyst til å høres ut? Ikke at jeg vet det ennå. Men i det miljøet er man stadig på utkikk etter å utvikle seg – og det er jeg glad for. At man prøver å komme seg videre, ikke bare gi ut samme plata hundre ganger.

Nå har Daniela Reyes ikke gitt ut en eneste plate hittil. Men nå skal det altså skje: Til høsten kommer
«Engangsdager», debutalbumet der hun samler sine særegne sanger.

Vise eget spenn

– Når man snakker om dette albumet er det først og fremst artist-meg, Daniela Reyes-prosjektet, det handler om. Men i forrige uke handlet det om musiker-meg, da jeg spilte akkordeon sammen med KORK og mamma og pappa.

Og de to sistnevnte er altså Maj Britt Andersen og hennes komponist- og musikerektemann Geir Holmsen, som har med datteren om bord på det meste – nå i senere tid «Et stille sted» -konsertene, med tekster skrevet av Lars Saabye Christensen.

Samtidig begynner Daniela Reyes å tenke på å vise sitt eget spenn, vise variasjonen som er henne, og begynner med dette så smått på «Engangsdager"s ti låter. Hun snakker om sine ulike jeg slik:

– Singer/songwriter-Daniela spiller stille og fin musikk, trekkspill-Daniela kan bråke litt mer og være litt mer ekspressiv. Jeg synes det er kult hvis man får vist litt av begge deler. Mer og mer fremover har jeg lyst til å binde disse sidene sammen, forteller hun til NTB.

Hus til musikken

Hjemme i stuen sin har hun bygd et hus for musikken hun lager. For Daniela Reyes har jobbet mye med plateomslaget, noe hun synes det er verdt siden det kommer ut som fysisk album og trykkes opp på vinyl.

– Jeg har bygget et lite hus som vi har fotografert. Vel – det er én ganger én meter, så det er litt pes å ha i leiligheten. Det er som en liten verden, med dyr og små figurer i. På første singelen «Usikker musiker» er en bjørn som spiller kontrabass i vinduet, forklarer hun og oppsummerer ideen bak:

– En liten verden som musikken min bor i, har jeg tenkt. Det passer godt.

Denne uken kom singel nummer to, kalt «Praten sporer av». Som tar for seg de sene samtalene, når praten sporer av om rom og tid og vi bruker «altfor store ord på å si det vi vil si». Der byr hun på fin lek med ord, og forklarer det med at hun er veldig glad i å lese.

– Jeg syns det er veldig nyttig å lese bøker, og koser meg med tilfredsstillende språk og formuleringer.

Musikalsk er den nye låten kanskje litt lettere å tilnærme seg for folk flest, tror hun.

– I den grad man kan si at jeg lager sommerlig popmusikk, hvilket jeg ikke gjør i det hele tatt, så er denne sangen den man kan sette på og bare chille. Egentlig lager jeg musikk som man «må» høre litt etter for å like. Dette er den sangen man kanskje ikke trenger det med! Den har både et instrumentalparti, og er en enkel og koselig sang, med trommegroove og god stemning, sier hun og legger litt skrått til:

– Jeg kan forklare det vanskelig og si det er en poplåt som har noen metriske modulasjoner, skifter taktart og kvintolunderdelinger på 2. vers. Men egentlig ville jeg bare lage en låt som oppfattes som om ikke glad, så iallfall … oppover.

Evig Beatles-fan

Hun ser på sangene på det kommende albumet som del av en helhet, og det «kan bli en del nedover». Derfor plukket hun opp den gamle låtideen og bestemte seg for å spille den inn med det hun kaller «et vanlig band med trommer og greier og god stemning fra start».

– Noen kaller sangene dine for viser?

– Hvis viselyttere vil høre på dem, er det hyggelig. Hvis noen andre vil høre på det, er det også hyggelig. Det beste er hvis noen faktisk hører etter. Da er det det samme for meg hvilken sjanger de hører på til vanlig, sier Daniela Reyes, som synes det er vanskelig å definere sjangere i 2021, og påpeker- om seg selv:

– Jeg har bakgrunn som klassisk akkordeonist, jeg har gått på NMH med masse jazzfolk og har med mange jazzmusikere på platen. Men det er ikke så farlig for min del hvilke sjanger det defineres som.

Selv lar hun seg først og fremst inspirere av The Beatles.

– Det er alltid det.

Paul McCartney har fortsatt i 50 år etter Beatles, hva tenker Daniela Reyes om fremtiden?

– Akkurat nå har jeg lyst til å spille konserter. Det jeg er veldig glad for, er at jeg har et soloprosjekt og samtidig er musiker. Jeg kan være med folk og spille – da behøver jeg ikke finne på og drive alt selv hele tiden.