Rohini Sahajpal er en av Norges fremste utøvere på sitar. Hun kaller Arve Tellefsen «en norsk kulturarv», og han stod øverst på ønskelisten hennes over hvem hun ville spille konsert med. Foto: Gitte Johannessen / NTB

Sitar møter fiolin – og øst vest – når Rohini Sahajpal og Arve Tellefsen entrer scenen sammen

Publisert: 28. november 2022 kl 09.42
Oppdatert: 28. november 2022 kl 09.42

­For det var den norske fiolinistlegendens navn hun svarte da Melahusets leder Khalid Salimi spurte hvem hun ville spille konsert med neste gang, i kjølvannet av Rohinis konsert med Stian Carstensen under åpningen av fjorårets Melafestival.

– Jeg tenkte «det skader aldri å spørre», og sa «Arve Tellefsen». Og her er vi, sier Rohini Sahajpal, på plass i Melahusets fargerike lokaler i Oslo sentrum en grå novemberdag. Her har de to øvet frem mot konserten.

Og når den går av stabelen 3. desember har Khalid Salimi tenkt å lese opp Rudyard Kiplings dikt om hvordan øst og vest aldri skal møtes. Med vekt på andre del av strofen, der det lyder: «But there is neither East nor West, Border, nor Breed, nor Birth, When two strong men stand face to face, tho' they come from the ends of the earth!».

– Det er det vi holder på med her. Etter 20 år så virkeliggjør vi dette på nytt, sier Salimi om Melas virksomhet.

Læremestre viktig

Rohini Sahajpal var en av flere på scenen som spilte sammen med Arve Tellefsen under Barnas Verdensdager i 2020. Men det visste hun ikke at skulle skje.

– Jeg fikk beskjed om å øve inn «Czardas», og ikke noe mer! I et hjørne av scenen hørte jeg fiolinen, de gjenkjennelige tonene som er når Arve spiller, sier Rohini, som tenkte «de tonene vil jeg spille mer med». Hun blir alltid veldig rørt over å høre Arve Tellefsen spille fiolin. «Hver gang», sier Rohini Sahajpal.

Etter konserten kom Arve Tellefsen, nysgjerrig på nye musikkimpulser, bort og spurte om instrumentet hennes, det indiske strengeinstrumentet med lange tradisjoner – og Beatles-berømmelse.

– I min indiske tradisjon er læremestre viktig, da føres det videre, sier Rohini Sahajpal, som nå skal spille konsert sammen med Arve Tellefsen på fiolin.

– Jeg visste ikke hvor god hun var før jeg spilte med henne. Når du ikke har spilt sammen med noen før, blir det intenst, smiler Arve Tellefsen til NTB om dette første møtet, mens hun legger til:

– Faren min er fiolinist og fan av Arve, som har spilt med hans egen læremester. Jeg har barndomsminner fra konserter med Arve. Tilfeldighetene som skjer i livet har kanskje en mening. Hans musikk gir meg nye inspirasjoner. Til å leke, prøve seg frem. Den beste måten å lære på er å «omringes». I min indiske tradisjon er læremestre viktig, da føres det videre. Gjennom å spille sammen med Arve lærer jeg det han står for, kunnskapene han har med seg. Han er en norsk kulturarv.

– Ikke være perfekt

På lørdagens konsert skal Arve Tellefsen og Rohini Sahajpal her sammen med pianisten og arrangøren Kjetil Bjerkestrand, tablamesteren Niti Ranjan Biswas – som kommer opp fra Nederland, og perkusjonisten og koraspilleren Sidika Camara fra den vestafrikanske mandingtradisjonen. Det blir en konsert i en helt annen tradisjon enn den klassiske som Arve Tellefsen kommer fra.

– Hovedvekten blir på det indiske, som jeg og Kjetil blir i kontrast til. Kjetil er mer vant til improvisasjon, siden han har jobbet i så mange sjangre, enn jeg som kommer fra den rene klassiske. Der står ikke improvisasjon særlig høyt i kurs. «Spill det som står i notene», sa lærerne til meg. Men noen noter er viktigere enn andre – det har jeg lært av jazz, folkemusikk og pop, sier Arve Tellefsen:

– På engelsk heter det å spille «play», som også betyr å leke. Men det sitter i – den gamle lærdommen om at det skal være perfekt. Jeg sier det til meg selv hver gang fremdeles; «det behøver ikke være perfekt». For jeg er sikker på at Mozart ikke spilte likt hver gang. Skal det være perfekt, blir det mer bundet – med mindre frihet og impulser. Så perfeksjonisme har jeg sluttet med! erklærer Tellefsen og legger til med glimt i øyet:

– Det eneste gode med alderen er at man tør mer og at jeg ikke er redd for å dumme meg ut!

Musikk er fellesskap

Rohini Sahajpal peker på hvordan musikk er fellesskap – og også kan lære oss om det å få være del av et fellesskap. Gjennom å få dyrke sin egenart opplever Rohini Sahajpal at hun ser sin identitet klarere.

– Det er så mange verdier i det å synge og spille sammen. Som hvordan man lytter til andre, og tar vare på hverandre. Som når jeg spiller sammen med Arve og Kjetil: Da opplever jeg hvordan de lar meg få være meg selv, samtidig som de omfavner meg og min musikk. Jo dypere jeg går i mine egne røtter, jo mer ser jeg også oppover i treet. Ja, man kan kommunisere med musikk uten å kunne de andres språk – men det krever at du kan ditt eget.

Khalid Salimi grunnla Melafestivalen, og leder både festivalen og Melahuset, en programmerende scene for flerkulturell kunst- og kulturuttrykk, i Oslo. Det er han som står bak konserten med Tellefsen og Sahajpal. Foto: Gitte Johannessen / NTB

Arve Tellefsen har lyttet. De to er skjønt enige om verdien av musikk, og Tellefsen uttrykker bekymring over at sang og musikk forsvinner fra skolenes undervisning.

– Sangen har vært med oss siden tidenes morgen. I dag lytter unge mer til musikk enn de er med på den. Men se på fotballpublikum, de kan synge i to timer. «You Will Never Walk alone, minner fotballentusiasten Tellefsen om.

Dette er Rohini Sahajpal

Rohini Sahajpal kommer fra en musikalsk familie Drammen, der faren introduserte barna tidlig for klassisk indisk musikktradisjon. Hun fikk en sitar i fanget, de to brødrene spiller tabla og fiolin. Gjennom musikken fant hun sin identitet – men samtidig også frustrasjon:

Det fantes ingen tradisjon for den i Norge, og hun så ingen annen vei enn det faren kunne lære henne om både instrumentet og musikken.

– Jeg husker jeg var virkelig lei meg og trist ved middagsbordet over ikke å kunne gå videre med ytterligere fordypning av min musikk, slik faren min også ønsket for meg.

Derfor studerte Sahajpal til å bli lege. Hun fortsatte å øve, og etter legestudiet vanket det – ifølge henne selv ved en tilfeldighet – stipend til å studere indisk musikk i Rotterdam, som hadde det fremste miljøet dette i Europa. Der sa hennes læremester, den verdenskjente fløytisten Pandit Hariprasad Chaurasia, til henne: «Du må fortsette med musikken».

Den troen bragte henne videre – til musikkstudier i India. Og nå altså til Melahuset førstkommende lørdag, som en av Norges fremste utøvere på sitar.