Portrettbilde av Kaspar Colling Nielsen

Kaspar Colling Nielsen

Den europeiske våren

– en utopi

Samtiden spør

HVA ER DET VIKTIGSTE KORONAKRISEN HAR LÆRT OSS?

At kriser, som man ellers kun ser på film, også kan ramme oss i Vesten. Jeg tror det vil kunne ha betydning for hvordan vi løser klimakrisen.

Vendte verden tilbake til det den var før koronakrisen? Nei, ikke helt. Etter den første euforiske perioden, der folk drakk seg fulle, omfavnet fremmede og danset i gatene, kunne vi raskt konstatere at de fleste fortsatte med å opprettholde nøye håndhygiene og en viss fysisk avstand. Flere enn før jobbet hjemmefra et par dager i uken, og vi holdt stadig flere virtuelle møter enn før krisen. Vi klemte riktignok vennene våre, men rakte ikke frem hånden til vilt fremmede, og hvis vi skulle komme til å gjøre det, sørget vi for å sprite hendene grundig etterpå. Det var håndsprit til offentlig bruk på tog og t-banestasjoner, på flyplasser, i supermarkeder og alle andre steder hvor mange mennesker var samlet. Disse nye hygienestandardene førte til at forkjølelser og influensa stort sett døde ut.

Alle reiser ut av og inn i Europa krevde helsesjekk og en isolasjonsperiode på tre dager når man kom frem, samt tre dagers hjemmekarantene etter hjemkomsten. Det medførte at antallet forretningsreiser, som før hadde utgjort en ikke ubetydelig del av det totale antallet flyreiser, falt markant. Det ga ikke mening å reise til Kina eller USA bare for en helg eller en uke. Likevel var det fremdeles mulig for politikere og diplomater å reise rundt i verden uten restriksjoner, og forretningsfolk kunne få særskilte reisetillatelser, men det skjedde imidlertid sjelden. Internt i Europa kunne alle til gjengjeld reise helt uhindret.

Europa gjennomførte en historisk ambisiøs grønn gjenstart av sine økonomier, og det førte til en vekst bare få hadde forutsett. Det ble innført klimaavgift på varer importert fra Kina og Asia generelt. Produksjonen ble flyttet hjem fra Kina, og nye, høyteknologiske arbeidsplasser skjøt opp overalt i Europa og skapte en tettere forbindelse mellom produksjonsledd, forskning og utvikling, ledelse og det politiske systemet, noe som viste seg å være ytterst gunstig og ytterligere akselererte den positive utviklingen. Gründervirksomheten blomstret på kontinentet. Alle var i arbeid, og mange av de nye jobbene lå i såkalte utkantkommuner, som nå opplevde en renessanse. Kafeer og restauranter som solgte lokale spesialiteter, åpnet i tidligere avfolkede provinsbyer og ble snart fylt med liv og aktivitet forårsaket av de nye kjøpedyktige innflytterne.

En stor del av landbruket ble omstilt til økologisk drift, og resten ble lagt om til vill skog. Tidligere var 62 prosent av den danske landsbygda landbruksarealer, nå var det under 25 prosent. Det resterende var bebyggelse eller vill natur, vel å merke en vill natur som de fleste aldri hadde opplevd før. De fleste danske skoger var tradisjonelt anlagt som plantasjeskoger, der samme treslag vokste i hvert sitt avgrensede område: ett område for eiketrær, et annet for bøk osv. Grunnen var selvfølgelig at skogene i flere hundre år hadde forsynt samfunnet med trær til forskjellige formål, og de enkelte tresortene var lettere å felle når de sto samlet i egne soner. De nye skogene som ble plantet, besto av mange flere forskjellige tresorter, tilfeldig plassert, sammen med alle slags andre vekster, busker og planter som slynget seg inn og ut mellom hverandre og dannet en kaotisk, vill og ofte ufremkommelig skog i tusener av forskjellige grønntoner.

Har du allerede registrert deg? Logg inn

Les Samtiden.
For å forstå tiden du lever i

Vi analyserer og diskuterer de viktigste spørsmålene i en stadig mer kompleks verden

  • Norges ledende kulturtidsskrift siden 1890
  • Utkommer fire ganger i året på papir. Over 100 sider med dybdeartikler, essays, intervjuer, m.m.
  • Full tilgang til vårt digitale arkiv med tidligere numre.
  • Invitasjoner til våre arrangementer, nyhetsbrev, podkast, m.m.
  • Del tekstene våre med vennene dine

Vil du bare lese ferdig denne artikkelen?

Da må du registrere deg med en e-postadresse