Portrettbilde av Marie Storli

Marie Storli

En ny korona-deal

Hvordan kan pengene tjene folket og planeten, og ikke bare markedet?

Samtiden spør

HVA ER DET VIKTIGSTE KORONAKRISEN HAR LÆRT OSS?

Vi har blitt minnet om hvor enkelt det er å endre kurs. At vi evner å gjøre endringer i livene våre hver for oss, og at dette gir store ringvirkninger når vi handler sammen.

Det er aldri så krise at det ikke er godt for noe. I 2020 har de kommet som perler på en snor: først helsekrise, så økonomisk krise og deretter gjeldskrise for landene i sør. Alt dette skjer med klimakrisen som bakteppe. Og så altså, på toppen av det helt: koronakrisen. På mange måter er det helt krise. Men hvis hver av krisene byr på en ny mulighet, så vil året 2020 gi oss århundrets sjanse.

I land etter land har myndighetene latt milliardene rulle for å redde økonomien. Der alvorlige finanspolitikere tidligere responderte på rop om dyre klimatiltak med å understreke viktigheten av budsjettdisiplin, satt pengebruken løst i koronaens første fase. De finansielle begrensningene ble opphevet, krisepakkene ble levert. Men til hva og hvem går pengene? Er vi i ferd med å la sjansen til å reorientere økonomien gå til spille?

Dagens krisehåndtering bygger på erfaringer fra forrige store krise. Da finanskrisen herjet verdensøkonomien i 2008, åpnet verdens største sentralbanker slusene. Milliarder av dollar og euro ble brukt til å kjøpe opp finansielle verdipapirer og holde finansmarkedene i live med kunstig åndedrett, i håp om å stimulere til økonomisk aktivitet. Likevel endte det hele i økonomisk ruin da finanspolitikken ble strammet til over hele Europa, fordi gjelden skulle betales tilbake. Pensjoner og lønninger ble presset ned, og etterspørselen i økonomien uteble. Dette ble starten på et tiår med svak vekst og høy arbeidsledighet.

Også i 2020 har den globale finanssektoren fått sin respirator, men i tillegg har både folk og bedrifter fått direkte utbetalinger i mange land. For selv om folk måtte holde seg hjemme fra arbeid, skulle etterspørselen opprettholdes for at ikke ting skulle stoppe helt opp. Atter en gang har vi sett at finanspolitikkens begrensninger oppheves dersom krisen er stor nok.

Krisene har gitt oss nye innsikter om pengepolitikken og i mulighetene som ligger i å ha en sentralbank som kan trykke penger. Spørsmålet vi nå bør stille oss, er om disse lærdommene kan hjelpe oss å løse flere av vår tids kriser. Hvordan utformer vi en økonomisk politikk som sørger for at pengene tjener folket, og planeten, ikke bare markedet? For å lykkes må vi støtte oss til lærdommer fra tidligere kriser – gårsdagens lærepenger. Derfor vil jeg starte med litt historie:

Har du allerede registrert deg? Logg inn

Les Samtiden.
For å forstå tiden du lever i

Vi analyserer og diskuterer de viktigste spørsmålene i en stadig mer kompleks verden

  • Norges ledende kulturtidsskrift siden 1890
  • Utkommer fire ganger i året på papir. Over 100 sider med dybdeartikler, essays, intervjuer, m.m.
  • Full tilgang til vårt digitale arkiv med tidligere numre.
  • Invitasjoner til våre arrangementer, nyhetsbrev, podkast, m.m.
  • Del tekstene våre med vennene dine

Vil du bare lese ferdig denne artikkelen?

Da må du registrere deg med en e-postadresse