Portrettbilde av Tom Remlov

Tom Remlov

Keiserklær, lånte fjær og tanketomt besvær

Koronakrisen har vist oss betydningen av å tenke strategisk. Men så altfor mange strategiprosesser fremstår som rene pliktløp uten egentlig innhold.

Samtiden spør

HVA ER DET VIKTIGSTE KORONAKRISEN HAR LÆRT OSS?

Den bør ha lært oss at fremtiden virkelig er et ukjent sted, som vi må ha med oss i vår bevissthet på en helt en annen måte enn vi til nå har tenkt var nødvendig. Og så har den forhåpentlig lært oss at hva vi allerede visste, at mennesket ikke er noen øy, så når klokkene ringer, ringer de også for deg.

Koronakrisen har virkelig vært en vekker. På et personlig plan har den satt både livsvalg og tilpasningsevne på prøve. I arbeidslivet har den tydelig vist at et virke som én dag kjennes selvfølgelig, kan oppleves meningsløst dagen etter. Og som samfunn står vi kanskje overfor et helt nytt sett av økonomiske realiteter, der vi kan komme til å måtte nyskrive mange av våre spilleregler.

Men først og fremst har krisen fortalt oss at fremtiden er et ukjent sted. Til gjengjeld er den et sted vi må sette alt inn på å bli kjent med – og dét i tide.

Med dette som bakteppe skulle man tro at strategifaget virkelig kommer til å få vind i seilene. Og det bør det. Men da tror jeg det skal skjerpe seg.

I de kretser jeg hører hjemme i, har faget et dårlig rykte, og jeg vedgår gjerne at jeg lenge har vært solid plassert i ryktemakernes rekker. Jeg tror første gang jeg var med og la en strategi må ha vært på slutten av 80-tallet, og siden er det blitt mange, og i virksomheter av svært forskjellig art. Ofte har jeg også selv hatt det overordnete ansvaret, uten at dét har hjulpet: Tanken på å skulle gå inn i nok en strategiprosess har i stigende grad fylt meg med lede.

Dette er mitt utgangspunkt.

Og så et lite forbehold: Mitt erfaringsgrunnlag er bedrifter og institusjoner i kulturlivet, der kunstproduksjon og publikumsmøter er det ubestridte formålet, og der offentlig finansiering – med alle dens begrensninger – utgjør en hovedpremiss. Dette er virksomheter der medarbeiderne nærmest per definisjon kjenner et sterkt personlig eierskap, og der hver krone brukt på noe annet enn skapende arbeid, må begrunnes særs godt. I så måte likner de kanskje ikke så mye på flertallet av organisasjoner og selskaper i vårt øvrige samfunnsliv. Men slik ryktene går, tror jeg likevel mine erfaringer har mer enn stor nok overføringsverdi.

Mitt motiv er – som det forhåpentligvis vil fremgå – å gi strategiarbeid fornyet, og reell, mening.

KJERNEVERDIENES VERDILØSHET

Den altoverskyggende årsaken til min lede ved strategiprosesser er opplevelsen av å være deltaker i et spill som vi alle går inn i med noe nær gravalvor, men som ingen egentlig tror på en langtidsvirkning av. Og fremfor alt: som ingen av oss tenker vil bli personlig forpliktende.

Den enkleste illustrasjonen i så måte er det utrolige fenomenet som kalles kjerneverdier. Dette er ikke et nødvendig element i utviklingen av en strategi, det skal innrømmes, men du verden hvor ofte det følger med. Og opptar tid. Og som det engasjerer – til tross for at vi alle vet at det handler om keiserklær, lånte fjær og formålsløst, ja tanketomt besvær.

Begrunnelsen for disse verdiene er å artikulere trekk ved den aktuelle virksomhetens ønskede kultur. Men det oppstår ingen kultur gjennom slike besvergelser. Uredd er én gjenganger, en annen er raus, og så er det en ti–tolv til. Kunne vi ikke heller skapt ett verdisett en gang for alle, til anvendelse i enhver sammenheng? For eksempel: Åpenhet. Etterrettelighet. Ansvarlighet. Og gjerne legge til hjertevarme – sånn for ikke å etterlate noen tvil. Eller for å si det enkelt: folkeskikk. Kultur handler jo om å omgås folk – folk som skal virke sammen, og overfor folk.

Har du allerede registrert deg? Logg inn

Les Samtiden.
For å forstå tiden du lever i

Vi analyserer og diskuterer de viktigste spørsmålene i en stadig mer kompleks verden

  • Norges ledende kulturtidsskrift siden 1890
  • Utkommer fire ganger i året på papir. Over 100 sider med dybdeartikler, essays, intervjuer, m.m.
  • Full tilgang til vårt digitale arkiv med tidligere numre.
  • Invitasjoner til våre arrangementer, nyhetsbrev, podkast, m.m.
  • Del tekstene våre med vennene dine

Vil du bare lese ferdig denne artikkelen?

Da må du registrere deg med en e-postadresse