Portrettbilde av Eirik Vassenden

Eirik Vassenden

Kriseministeren

Koronakrisen har vist oss at statsminister Erna Solberg er både klippefast og konturløs når det gjelder som mest.

Samtiden spør

HVA ER DET VIKTIGSTE KORONAKRISEN HAR LÆRT OSS?

Koronapandemien har lært oss mye om hvordan kunnskap og erfaringer sirkulerer i de nye offentlighetene, og at det finnes for mange som, selv under en kollektiv krise som dette, forvalter kunnskap i tråd med egne agendaer. Den har lært oss noe om fellesskap og lojalitet – og om grensene for denne lojaliteten. Og så har den lært oss at nøkkelen til bedre gjærbakst er tålmodighet.

Erna Solberg er ikke den mest karismatiske statsministeren Norge har hatt. Hun er heller ikke den største taleren. Hennes tilnærming til oratorkunst er preget av no nonsense og av en likefrem saklighet, og ifølge biografene hennes har det vært slik siden begynnelsen.1 Og på en måte er det befriende med en statsleder som ikke stadig vekk falbyr sine ambisjoner om å gå inn i historiebøkene som Den Store Taler. Det sentrale er vel hva man gjør, og ikke hva som sies? Man kan naturligvis mene det motsatte: Dersom statsmannskunst i dag handler om å få gjennomført sine politiske prosjekter så effektivt som mulig, det vil si uten for mye debatt og for mange motforestillinger, så kan det utgjøre et demokratisk problem: Selve den politiske prosessen tildekkes, mens taler og debatter reduseres til «omdømmehåndtering».

Men en krisesituasjon krever åpenhet og synlighet, og den krever dessuten noen andre og kanskje også større ord enn dem som brukes i hverdagen. Og hva skjer da, når en moderne og fremfor alt driftsorientert statsleder – en som aldri har virket helt komfortabel med de store ordene – må innta talerstolene og for eksempel lansere «de sterkeste og mest inngripende tiltakene vi har hatt i Norge i fredstid»?

Den norske håndteringen av koronakrisen har, i det minste frem til smitteutbruddene etter sommeren, langt på vei vært vellykket. Men hvordan skal man vurdere statsministeren og hennes offentlige opptredener i rollen som kriseminister? Hvordan har hun håndtert og fremstått i de ulike fasene av pandemien? Har Erna Solberg vært en god kriseminister?

Noen metodiske innvendinger til slike spørsmål reiser seg umiddelbart: Hvordan kan vi egentlig «evaluere» innsatsen til statsministeren? Ved å samle på vellykkede og mindre vellykkede formuleringer? Eller ved komparativ analyse? Internasjonalt har koronapandemien gitt en rekke bunnoteringer for uansvarlig lederskap, og slik sett har man enkelt kunnet fremstå som sindig og opplyst bare ved å stille seg opp ved siden av representantene for fornektelseslinjen:Trump, Johnson, Bolsonaro, Lukasjenko, Obrador, Magufuli, Widodo, Kim Jong-un og en rekke andre.2Nei, vi ser etter noe mer enn «anstendig», og vi ser etter noe annet enn fravær av uhyrlige uttalelser eller grep.Vi ser, kort sagt, etter de avtrykkene statsministeren vår har satt gjennom et halvt års kriseledelse.

«EN LITT TØFF INFLUENSA»

«[M]an sier at i utgangspunktet er ikke dette verre enn en litt tøff influensa», uttalte Erna Solberg til NRK 14. februar 2020, dagen før det første registrerte koronarelaterte dødsfallet i Europa. Det samme var det mange andre som også sa, både kommentatorer, statsledere og smittevernleger. Det avgjørende for ettertidens vurdering er naturlig nok når man sa dette. Brasils president Jair Bolsonaro sto på sitt og mente så sent som mot slutten av mars at koronavirus-epidemien ikke var mer enn «a little flu». Den samme typen synspunkter finner vi hos andre statsledere som enten nektet å danse til tonene fra den vitenskapelige «eliten», eller fant det upraktisk og anstrengende å ta inn over seg realitetene: At både smittsomheten og dødeligheten var langt høyere enn man hadde forestilt seg. Kort sagt var det autoritære menn med velutviklet skepsis til vitenskapen (og en viss hang til «alternative fakta») som strittet imot. I tillegg til Sverige, selvsagt, der forklaringen ser ut til være den motsatte: en uautoritær statsleder med overutviklet tillit til sine vitenskapsmenn gjorde statsepidemiolog Anders Tegnéll til den sterke mann.

Har du allerede registrert deg? Logg inn

Les Samtiden.
For å forstå tiden du lever i

Vi analyserer og diskuterer de viktigste spørsmålene i en stadig mer kompleks verden

  • Norges ledende kulturtidsskrift siden 1890
  • Utkommer fire ganger i året på papir. Over 100 sider med dybdeartikler, essays, intervjuer, m.m.
  • Full tilgang til vårt digitale arkiv med tidligere numre.
  • Invitasjoner til våre arrangementer, nyhetsbrev, podkast, m.m.
  • Del tekstene våre med vennene dine

Vil du bare lese ferdig denne artikkelen?

Da må du registrere deg med en e-postadresse