Portrettbilde av Martin Svedman

Martin Svedman

Er samtidslitteraturen lukket mot overklassen?

I debatten om norsk samtidslitteratur har mangelen på stemmer fra arbeiderklassen med rette fått oppmerksomhet. Men den økonomiske overklassen er den mest underrepresenterte.

1.

«Jag tänker hela tiden på pengar.» I samtidslyrikken er de vanligste ordene fugl, hånd og tre, skrev tidsskriftet Avsagd Hagle i 2007. Jeg tenkte på dette da jeg leste pengestrofen til Ola Julén. Motivet er overraskende. Øyvind Berg skriver skarpt om økonomisk teori og har et dikt om å logge seg på i nettbanken, men ellers skrives det lite om penger. For meg er det fine med Juléns korte økonomidikt at det sier at poeter er som alle andre. Økonomi spøker i hodet til poeten når han setter seg ned for å skrive om fugler.

«Om det som verkligen sysselsätter mig / talar jag inte med någon.» At de rike er i ferd med å bli et parallellsamfunn, er blitt dokumentert av sosiologer og sosialøkonomer de siste årene. Thomas Piketty har vist at mens veksten i økonomien begynner å avta, så har avkastningen på formuer økt siden 1970-tallet. I Norge i dag er 19 prosent av befolkningen mellom 16 og 67 ikke i jobb på grunn av sykdom eller arbeidsløshet,1samtidig som en økonomisk overklasse drar ifra og øker sin velstand og samfunnsmakt.2 Ifølge sosiologen Maren Toft er «de som lever i vedvarende rikdom [...] blant de aller mest isolerte her i landet».3 I takt med at den økonomiske overklassen isolerer seg, vokser det frem en tørst etter fiksjoner. Tv-serier som Exit og Downton Abbey. Oscarvinneren Parasitt, om en fattig familie som infiltrerer et overklassehjem.

I kinosalen på Kunstnernes Hus ble det i februar gjennomført en maratonvisning av tv-serien Gjensyn med Brideshead, basert på romanen til Evelyn Waugh om den engelske overklassen i mellomkrigstiden.Tweedkledde litteraturvitere holdt foredrag om scones, champagne og britisk overklassesjarm. Det ble trukket linjer mellom britenes forhandlingsstrategier i Brexit-samtalene og mobbing på eksklusive kostskoler.

Skjønnlitteraturen som importeres til Norge fra England og USA, handler ofte om den økonomiske overklassen. Én av ti nordmenn – 600 000 mennesker – har kjøpt Et helt halvt år (2013) av Jojo Moyes. Romanen om en børsmegler som blir ufør i en motorsykkelulykke og forelsker seg i en jente fra arbeiderklassen, er den mest solgte skjønnlitterære boken i Norge på 2010-tallet.4 Allikevel er det langt mellom romanene på norsk om den økonomiske overklassen. Over ti år mellom Wonderboy (2003) av Henrik Langeland og Norske edelstener (2014) av Emil B. Lund. Fem år mellom Lunds dekadente miniklassiker og fjorårets fort glemte Kamel uten filter av Anita Krohn Traaseth. I Norge er det trekk ved den moderne overklassen som isolerer og lukker den mot samtidslitteraturen. I tillegg er det trekk ved samtidslitteraturen som gjør den lukket mot overklassen, og mot de økonomiske klassene som helhet.

2.

Institutt for sosiologi ved Universitetet i Oslo har utviklet et klasseskjema – det såkalte ORDC-kartet – som deler den norske befolkningen inn i tre parallelle hierarkier: et kulturelt, et profesjonelt og et økonomisk. I det kulturelle hierarkiet har sosiologene plassert førskolelærere og sosialarbeidere på bunnen og professorer og operasjefer på toppen. Nederst i profesjonshierarkiet finner vi sekretærer og sykepleiere, på toppen leger, dommere og politikere. De som arbeider i private bedrifter som selgere, revisorer eller ledere, plasseres inn under det økonomiske hierarkiet. Med utgangspunkt i denne kartleggingen kan man altså snakke om at det finnes en økonomisk, en profesjonell og en kulturell klasse i Norge i dag, i tillegg til en arbeiderklasse som består av faglærte og ufaglærte arbeidere. Nederst på ORDC-kartet finner vi dem som lever av velferdsoverføringer.

For å få en idé om klasseperspektivet i samtidslitteraturen har jeg gitt de fiktive hovedpersonene i alle Bragepris-nominerte romaner de siste ti årene hvert sitt lilla punkt i ORDC-kartet:

Har du allerede registrert deg? Logg inn

Les Samtiden.
For å forstå tiden du lever i

Vi analyserer og diskuterer de viktigste spørsmålene i en stadig mer kompleks verden

  • Norges ledende kulturtidsskrift siden 1890
  • Utkommer fire ganger i året på papir. Over 100 sider med dybdeartikler, essays, intervjuer, m.m.
  • Full tilgang til vårt digitale arkiv med tidligere numre.
  • Invitasjoner til våre arrangementer, nyhetsbrev, podkast, m.m.
  • Del tekstene våre med vennene dine

Vil du bare lese ferdig denne artikkelen?

Da må du registrere deg med en e-postadresse