Portrettbilde av Bjørn Hatterud

Bjørn Hatterud

Vi er jo bare mennesker, alle sammen

Harde fronter bekjempes best med tvil, svakhet og avvik.

Samtiden spør

HVA ER DEN BESTE MEDISINEN MOT POLARISERING?

Medisinen jeg anbefaler er å øve opp tvisynet, fordi verden er kompleks og full av motsetninger. Les de andre bøkene og tekstene, møt de andre folkene. Prøv å se verden fra stadig nye vinkler.

Vår tids mare i offentligheten er den polariserte debatten. Du har selv merket hvor harde fronter det er på nettet og i mediene. Det er som om folk står i skyttergraver og skriker og fekter med våpen mot hverandre. La oss se på noen utveier ut av dette, noen måter å frigjøre oss selv og andre på fra fastlåste konfliktlinjer. Men før vi kommer så langt, kan det være greit å kikke nærmere på dette tidstypiske fenomenet, den polariserte debattkulturen. Du vet godt hvordan visa går, du har selv sett det på Facebook-veggen din. Svært mange debatter om relativt jordnære spørsmål ender i grandiose beskyldninger, gjerne helt på siden av hva saken opprinnelig dreide seg om. Vil man slippe inn litt flere flyktninger, kan man bli beskyldt for å ønske seg et islamisert diktatur i Norge. Ønsker man en litt mer restriktiv innvandring, er man plutselig en rasist som ønsker etnisk rensing av landet. I opphetede debatter går beskyldningene bananas – i alle retninger. Sammensatte problemstillinger med etiske gråsoner blir forenklet til spørsmål om godt og vondt, der motparten lett fordømmes som moralsk fordervet. En enkelt meningsytring kan sette i gang et digert apparat av fordømmelse. Man slår motstanderen i hartkorn med ekstremister, og til slutt ender debattene ofte i moralsk panikk. Da framheves trekk ved den andre som kan vekke avsky. På denne måten får man den andre til å framstå som skamløs, elitær eller arrogant. Eller naiv, dum og bedrevitende. Moralsk panikk vil si at en ytring, et fenomen eller en handling blir gitt skyld for større potensielle samfunnsomveltninger enn man egentlig kan tillegge fenomenet. Tenk deg bekymringene da jenters skjørt ble korte på 1960-tallet, da samboerskap ble tillatt i 1972, og da partnerskapsloven kom i 1993. Relativt uskyldige endringer i kulturen ble tillagt potensielt samfunnsnedbrytende egenskaper. I alle disse tilfellene skulle samfunnets oppbygning liksom knake i sammenføyningene fordi kjernefamilien ville bryte sammen. På den andre siden lå barbariet, om man skulle tro samtidens kritikere. Som regel tildekker moralsk panikk problemer som skyldes andre og større strukturer i samfunnet.

Har du allerede registrert deg? Logg inn

Les Samtiden.
For å forstå tiden du lever i

Vi analyserer og diskuterer de viktigste spørsmålene i en stadig mer kompleks verden

  • Norges ledende kulturtidsskrift siden 1890
  • Utkommer fire ganger i året på papir. Over 100 sider med dybdeartikler, essays, intervjuer, m.m.
  • Full tilgang til vårt digitale arkiv med tidligere numre.
  • Invitasjoner til våre arrangementer, nyhetsbrev, podkast, m.m.
  • Del tekstene våre med vennene dine

Vil du bare lese ferdig denne artikkelen?

Da må du registrere deg med en e-postadresse