Portrettbilde av Morten Irgens

Morten Irgens

Den nye teknologiske revolusjonen

Sommeren 1954 tok Beate med seg sin grønne DBS-sykkel med grå ballongdekk på lokalbåten fra Henningsvær til Gibostad. Hun var 19 år gammel og hadde fått seg jobb på telefonsentralen.

Samtiden spør

REVOLUSJON

Det mest revolusjonerende man bør gjøre i dag, er å sørge for at produksjon av alle varer og tjenester holdes på et bærekraftig nivå. Dernest bør man innføre en sunn modell for arbeidsdeltakelse og velferd som skalerer med teknologiutviklingen og dens medfølgende produktivitetsøkning.

Men langsomt automatiserte Televerket sentralbordene, og et yrke og tusenvis av arbeidsplasser forsvant. Det samme skjedde også med billettører, grafikere, sekretærer, avisbud og funksjonærene i post og bank. Arbeidslivet ble snudd på hodet. Ikke av angloamerikansk taylorisme, men av informasjonsog kommunikasjonsteknologi, eller IKT som vi heller sier. I dag er det få som vet hva en postgiro er, men en gang arbeidet to tusen mennesker i Postgirobygget. Det en gang høyeste bygget i Norge er nå et symbol på det forgangne. Hvor ble postgiroene av? Hvor ble platesjappene av? Bankfilialene?

Alt dette har skjedd i perioden som noen ganger kalles den tredje industrielle revolusjon. Det er den tredje store teknologidrevne samfunnstransformasjonen. Den første brukte dampkraft til å mekanisere produksjonen, den andre brukte elektrisitet til å masseprodusere, mens den tredje brukte elektronikk og informasjonsteknologi (IKT) til å automatisere.

MOT DEN FJERDE INDUSTRIELLE REVOLUSJON

Teknologi er den største menneskeskapte transformative kraft i historien, det ene elementet som setter alt annet i skyggen, fra filosofi, religion og menneskevandringer til kapitalisme, krig og konflikt. Figuren på neste side kan gi et hint. Den viser befolkningsveksten i verden fra år null og frem til 2080. Noe skjedde rundt år 1800. Og det som skjedde, var teknologi. I tusenvis av år var befolkningsveksten i stor grad ikke bare lineær, men nesten helt flat. Det samme var produktiviteten. Uten maskiner eller teknologiske innovasjoner ville hver person hatt en svært begrenset produksjon. Damp og elektrisitet ga oss muskler, kunstgjødsel ga oss mat, antibiotika ga oss helse, og elektronikk ga oss hjernekraft.Vi fikk rent vann, moderne kloakk, elektrisitet, telefon, radio, petroleum, forbrenningsmotoren, bil og fly.Teknologi økte størrelsen på vårt malthusianske hus betraktelig, og resultatet var en fantastisk og skremmende utvikling, hvor befolkningen nå øker med 220 000 mennesker i døgnet.

Nå mener mange at vi står overfor den fjerde industrielle revolusjon. Den er drevet frem av smarttelefoner, allestedsnærværende datakraft, robotteknologi, skytjenester, massiv konnektivitet, tilgang til enorme datamengder, selvkjørende biler, genetisk redigering og ulike teknologier innen kunstig intelligens. Dette er den smarte industrielle revolusjonen, hvor datamaskiner lærer seg til å gjøre ting vi trodde var forbeholdt mennesker, hvor en rekke nye teknologier smelter sammen med de fysiske, digitale og biologiske verdener, og hvor alle fagområder, økonomier og næringer er påvirket.

Har du allerede registrert deg? Logg inn

Les Samtiden.
For å forstå tiden du lever i

Vi analyserer og diskuterer de viktigste spørsmålene i en stadig mer kompleks verden

  • Norges ledende kulturtidsskrift siden 1890
  • Utkommer fire ganger i året på papir. Over 100 sider med dybdeartikler, essays, intervjuer, m.m.
  • Full tilgang til vårt digitale arkiv med tidligere numre.
  • Invitasjoner til våre arrangementer, nyhetsbrev, podkast, m.m.
  • Del tekstene våre med vennene dine

Vil du bare lese ferdig denne artikkelen?

Da må du registrere deg med en e-postadresse