Portrettbilde av Maria Berg Reinertsen

Maria Berg Reinertsen

Grisehalekorall i tall

Trenger vi nye økonomiske modeller for å ta bedre vare på naturen?

Samtiden spør

Revolusjon

Det mest revolusjonerende? For en statsleder: åpne grensene. For alle andre – den gamle oppskriften: Demonstrer for det du tror på, ofte bryr ingen seg, men en sjelden gang starter du en revolusjon.

På en helt vanlig dag oppleves økonomen i panelet, enten det er sentralbanksjefen eller professoren fra Blindern, som en konservativ stemme: Han (iblant hun) forteller oss hvilke reformer vi ikke har råd til, og minner oss om at markedene liker stabilitet, forutsigbarhet og sentrumspolitikk. Men det hender økonomene utløser revolusjoner som strekker seg langt utover lærebøkene deres. På 1930-tallet viste eksempelvis britiske John Maynard Keynes hvorfor ikke økonomien på egen hånd fant veien ut av kriser. Keynes’ arbeid la grunnlaget for en periode med sterk tro på offentlig innblanding i alt fra valutahandel til seksualopplysning. En motsatt bevegelse, som skulle overbevise stadig flere, ble satt i gang av amerikaneren Milton Friedman mot slutten av 1960-tallet. I hans modell var menneskene fornuftige og fremtidsrettede aktører, og frie markeder visste bedre enn byråkrater. På 1980-tallet viste den indiske økonomen Amartya Sen at fattigdom handler om mye mer enn mangel på penger. Sen revolusjonerte mange fagmiljøers syn på utviklingspolitikk - blant annet i FN.

Trenger økonomifaget av i dag en ny revolusjon for bedre å kunne ta vare på en natur i krise? Ja. Og modellen for en slik omvelt- ning finnes. Den er utviklet av biologen og økonomen Sabine O’Hara, og ser temmelig enkel ut: tre sirkler utenpå hverandre – innerst økonomien, i midten samfunnet og ytterst naturen, som altså omslutter det hele. Noe av det inspirerende med økonomifaget er at modellene våre har konsekvenser. Faget har metoder for å finne verdien av alt fra fremtidig lofotfiske til prisen på helseskader grunnet luftforurensning. Slik kan politi- kerne veie ulike størrelser opp mot hver- andre: fiskerinæring mot oljenæring, verdien av ørretvann fritt for sur nedbør mot prisen på renseanlegg i fabrikkene. Iblant gir faget også praktiske løsninger på miljøproblemene: Ideen om utslippskvoter for klimagasser er for eksempel hentet rett ut av min gamle lærebok i miljøøkonomi. For å skjønne behovet for O’Haras økonomimodell, må vi ta en titt på teorien som i dag setter rammene for miljøpolitikken, og spørre om den egentlig er egnet til å analysere all sårbarheten som følger med vår økonomiske virksomhet.

Har du allerede registrert deg? Logg inn

Les Samtiden.
For å forstå tiden du lever i

Vi analyserer og diskuterer de viktigste spørsmålene i en stadig mer kompleks verden

  • Norges ledende kulturtidsskrift siden 1890
  • Utkommer fire ganger i året på papir. Over 100 sider med dybdeartikler, essays, intervjuer, m.m.
  • Full tilgang til vårt digitale arkiv med tidligere numre.
  • Invitasjoner til våre arrangementer, nyhetsbrev, podkast, m.m.
  • Del tekstene våre med vennene dine

Vil du bare lese ferdig denne artikkelen?

Da må du registrere deg med en e-postadresse