Portrettbilde av Bjørn Hallvard Samset

Bjørn Hallvard Samset

Klimarevolusjonen

Blant de fremste revolusjonene innen naturvitenskap i dag er erkjennelsen av hvordan klimaendringene preger verden – og naturvitenskapen selv.

Samtiden spør

REVOLUSJON

Hele verden må bevege seg fra å få energi fra fossile brensler, til fornybare kilder som sol og vind. Før eller siden må vi det, siden vi ikke har uendelig med fossile reserver, men nå presser klima- endringene oss til å gjøre det raskt. Og når det er gjort, står vi alle både friere og sterkere enn før. Sol og vind er tilgjengelig verden over, og det vil alltid være nok av det.

Hver gang du starter en bensinbil, er du i ytterste konsekvens med på å endre grunnlaget for samfunnet. Bare bitte litt, og nesten umerkelig, men likevel sikkert og ubønnhørlig. Bilmotoren får energien sin fra fossilt karbon, suget opp av bakken i form av olje, og ut av eksosrøret kommer karbondioksid – en kraftig drivhusgass. Karbon er flyttet fra et millioner år gammelt lager, og opp i det aktive kretsløpet. Utslippet fra bilen din gjør drivhuseffekten sterkere, og dermed blir klimaet påvirket. Bilen din er kanskje ikke så stor, og utslippene nesten umerkelige. Men legger vi sammen alle biler, fabrikker, fly, hus, kraftverk og annet som har brukt fossile brensler siden den industrielle revolusjon, får vi noe som slett ikke er umerkelig. Jordoverflaten har i gjennomsnitt blitt en grad varmere de siste hundre årene, og den globale oppvarmingen bare fortsetter. Havet stiger, regnmønstre forandres, og vi ser stadig flere hetebølger og andre typer ekstremt vær. Klimaet vi har tatt for gitt, gjennom de mange tusen årene siden vi lærte oss å dyrke jorden og holde husdyr, er i dramatisk endring. Vi er i ferd med å våkne opp til den ubehagelige innsikten at vi har skapt et problem for oss selv, et det nå haster med å bestemme hvordan vi vil forholde oss til.

Både forskere, filosofer og aktivister har kalt klimaendringene en revolusjon. De påvirker selve grunnlaget for samfunnet vårt, og tvinger oss til å legge om både industri og dagligliv. Men ser vi nøyere etter, er revolusjonen både rikere og dypere enn selve de endringene vi opplever i naturen. Klimarevolusjonen handler om hvordan vi forstår vår egen rolle, hvilket ansvar vi innser at vi må ta, og hvilke muligheter vi har åpnet for oss selv. Uansett hvordan vi forholder oss til det som skjer, er moderne klimaforståelse noe av det viktigste naturvitenskapene har levert det siste hundreåret.

NATURVITENSKAPELIGE REVOLUSJONER

Grovt sett finnes det to typer naturvitenskapelige revolusjoner: de grunnleggende, og de nære. Og noen, som oppdagelsen av klimaendringene, som er begge deler. Tar vi en titt i historiens bakspeil, er det lett å få øye på de grunnleggende revolusjonene. Åpenbaringene som har gitt oss et nytt perspektiv på hvordan selve virkeligheten er skrudd sammen, og viser vei mot nye måter å dra nytte av naturen på. Klassiske eksempler er Albert Einsteins to relativitetsteorier. Da de kom, i 1905 og 1916, forklarte de kjente mysterier, og ga dessuten en lang rekke forutsigelser. Så forut for sin tid var Einstein at vi fortsatt jobber med å bekrefte enkelte av konsekvensene av teoriene hans. En av dem, oppdagelsen av gravitasjonsbølger, førte til en Nobelpris i fysikk tidligere i år. Teknologisk er relativitetsteorien nødvendig for at GPS-systemet skal fungere, ligger til grunn når Elon Musk planlegger sin kolonisering av verdensrommet, og mye mer. Einsteins forskning er grunnleggende naturvitenskapelige revolusjoner.Vi ser annerledes på naturen, nå som han har veiledet oss. Andre eksempler er kvantefysikken (som ga oss halvlederteknologi), Bohrs atommodell (som er et av fundamentene for moderne kjemi), og evolusjonsgenetikken (se egen artikkel om CRISPR i dette nummeret). Men det finnes også en annen type naturvitenskapelige revolusjoner: de nære innsiktene, som kommer oss tettere inn på livet ved å sette våre egne handlinger i et nytt – og tidvis foruroligende – lys. Oppdagelsen av at røyking forårsaker kreft, hører til her. Det endret ikke forståelsen vår av naturen på grunnleggende nivå, men betydde likevel enormt for enkeltmenneskers liv. Ozonhullet, forårsaket av gassene i kjøleskapene og sprayboksene våre, var også en slik nær revolusjon. Den tvang en hel industri til å legge om metodene sine, for vårt felles beste.Videre eksempler er antibiotika, vaksiner, kunstgjødsel og bensinmotoren. Listen over de nære revolusjonene er lang, og kan leses som en historie om menneskets moderne samfunnsutvikling.

Har du allerede registrert deg? Logg inn

Les Samtiden.
For å forstå tiden du lever i

Vi analyserer og diskuterer de viktigste spørsmålene i en stadig mer kompleks verden

  • Norges ledende kulturtidsskrift siden 1890
  • Utkommer fire ganger i året på papir. Over 100 sider med dybdeartikler, essays, intervjuer, m.m.
  • Full tilgang til vårt digitale arkiv med tidligere numre.
  • Invitasjoner til våre arrangementer, nyhetsbrev, podkast, m.m.
  • Del tekstene våre med vennene dine

Vil du bare lese ferdig denne artikkelen?

Da må du registrere deg med en e-postadresse