Portrettbilde av Einar Duenger Bøhn

Einar Duenger Bøhn

Pan-psykismen

Det pågår en revolusjon i filosofien som kan få konsekvenser langt utenfor fagets rammer.

Samtiden spør

REVOLUSJON

Det mest revolusjonerende man bør gjøre i dag er etter min mening kontinuerlig å opponere mot tendensen til mer sentralisert maktansamling høyere opp i et mindre gjennomsiktig system. Det gjelder overalt, for eksempel i politikken eller på universitetene. Men kanskje mest prekært er det at færre og færre næringslivshender styrer mer og mer av den teknologiske utviklingen og kjøper seg inn i politikken. Man vet aldri hvor galt noe er, før det har gått galt!

Det er skremmende lett å bli voksen og miste det friske, nysgjerrige og barnlige blikket på verden. Dette gjelder ikke bare i naturvitenskapene, men også i filosofien, som er blitt mer og mer spesialisert de siste hundre årene. En stadig økende spesialisering sammen med et mer og mer presset akademisk arbeidsmarked er ingen god kombinasjon verken for nytenkning eller den store filosofiske undringen. Dette er selvfølgelig særlig uheldig hvis man har havnet i et feilspor. I slike tilfeller må det rett og slett en liten revolusjon til for å komme videre. I det følgende vil jeg rapportere fra fronten av det som kan være begynnelsen på en slik revolusjon innen filosofien, med sprengkraft langt utover fagets snevre grenser. Utgangspunktet er forståelsen av bevissthet, som i vår tid ser ut til å ha havnet i et fysikalistisk feilspor.

HVA ER BEVISSTHET?

Med «bevissthet» mener jeg den egenskapen som til enhver tid forteller meg hvordan det oppleves å være i den tilstanden jeg er i. Når jeg for eksempel sitter og skriver dette, oppleves det på en bestemt måte, og den opplevelsen er bevissthetsegenskapen min akkurat nå. Mac-en jeg sitter og skriver på, derimot, har ingen slik opplevelse – den opplevelsen finnes ganske enkelt ikke. Sagt på en annen måte kan det å være meg oppleves fra innsiden, i et førstepersonsperspektiv, mens det samme er ikke tilfellet for Mac-en.

I snart hundre år har det vært opplest og vedtatt både i naturvitenskapen og fagfilosofien at alle mentale tilstander, inkludert bevissthet, er et resultat av fysiske prosesser. Det antas at virkeligheten først og fremst er noe materielt, og at bevissthet i beste fall oppstår som et resultat av bestemte fysiske forhold. Men det hefter prinsipielle problemer ved fullt ut å forklare bevissthet i kraft av noe fysisk alene. Faktisk er det overraskende vanskelig bare å definere hva det å være «noe fysisk» egentlig er. Antar vi at det innebærer å være noe som kan / en gang vil kunne beskrives gjennom fysikkens teorier, og ikke altfor fjernt fra dagens fysikkfaglige oppfatninger, blir «det fysiske» noe som defineres strukturelt i et tredjepersonsperspektiv. Bevissthet er imidlertid, slik vi så ovenfor, ikke av den art, men heller en iboende førstepersonsopplevelse. Å hevde at en fysisk teori er tilstrekkelig, blir derfor det samme som å benekte at bevisstheten slik jeg nettopp omtalte den, finnes. Er vi enige om eksistensen av en slik bevissthet, må vi derfor se utover en rent fysisk teori. Dersom førstepersonsopplevelsen er essensiell, må vi ha denne med fra begynnelsen av.

Noen tapre filosofer – blant annet australieren David Chalmers og briten Galen Strawson – har den siste tiden tatt frem igjen vårt århundres tilsidesatte tanke om bevissthet som virkelighetens grunnleggende prinsipp: I stedet for at bevissthet oppstår som følge av fysiske strukturer, er de elementære fysiske bestanddelene selv bevisste størrelser.Vel og merke uten en like kompleks bevissthet som vår – men ideen er at disse minste byggesteinene på en eller annen enkel, ikkeneglisjerbar måte har en slags opplevelse av seg selv. Håpet er at et slik oppfatning kan gi en mer komplett fortelling om vår bevissthet.

Denne ideen, som går under navnet «panpsykisme», er ikke av ny dato. Mange viktige filosofer opp gjennom historien har ment noe liknende, deriblant Leibniz og Berkeley. Ikke desto mindre er panpsykismen i dag en revolusjonær idé, da den går fullstendig på tvers av den fysikalistiske tendensen som har dominert fagfeltet det siste hundreåret.

Et annet tegn på dens revolusjonære kraft er latteren den vekker hos mange. Men da må vi huske at alle tankerevolusjoner, fra å flytte jorden vekk fra universets sentrum til å hevde at mennesket stammer fra apene, alle har blitt møtt med hånflir. Dette er en naturlig reaksjon på radikalt annerledes tanker som vi blir usikre på hvordan vi skal forholde oss til. Kanskje stilner latteren etter hvert, for panpsykismen er ikke så dum, hvis vi ser på teorien med åpne og undrende øyne.

PANSPYKISMENS KOMBINASJON

En måte å motiveres til å ta panpsykismen alvorlig på er ved å se på sammensetningen av følgende tre påstander: 1) Det fysiske er noe reelt; 2) Det bevisste er noe reelt; 3) Det fysiske og det bevisste samhandler og påvirker hverandre. Hvis vi tror på alle tre, er panpsykisme en god løsning. Fysikalisme (i tradisjonen etter Hobbes, og basisen for naturvitenskapenes suksess) – ideen om at alt til syvende og sist er noe fysisk – lar seg forene med den første påstanden, men ikke den andre og tredje. Dualisme (i tradisjonen etter Descartes) – ideen om at alt enten er noe fysisk eller noe bevisst – lar seg forene med den første og andre påstanden, men ikke med den tredje, da to elementært ulike typer natur vanskelig kan samhandle. Panpsykisme, derimot, lar seg forene med alle de tre påstandene. Dette taler for å ta denne filosofien alvorlig, i den grad vi tar de tre postulatene alvorlig.

Har du allerede registrert deg? Logg inn

Les Samtiden.
For å forstå tiden du lever i

Vi analyserer og diskuterer de viktigste spørsmålene i en stadig mer kompleks verden

  • Norges ledende kulturtidsskrift siden 1890
  • Utkommer fire ganger i året på papir. Over 100 sider med dybdeartikler, essays, intervjuer, m.m.
  • Full tilgang til vårt digitale arkiv med tidligere numre.
  • Invitasjoner til våre arrangementer, nyhetsbrev, podkast, m.m.
  • Del tekstene våre med vennene dine

Vil du bare lese ferdig denne artikkelen?

Da må du registrere deg med en e-postadresse