Kari Veiteberg

Thomas Hylland Eriksen

Spør Kari og Thomas om alt du vil

I en undersøkelse gjennomført av Opinion, oppgir over 8 av 10 nordmenn at de tror de kommer i julestemning i forbindelse med julen. Hvorfor er julestemningen så viktig for oss, og hva er egentlig julestemning? – John Lauring Pedersen, adm. direktør i Opinion Julestemning er eit positivt lada eintalsord. Om ein snakkar om dårlege julestemningar, har ein ikkje skjønt den kulturelle koden: Julestemning er eit ideal som ofte er basert på minnet om vår barndoms jul. Lukta av sigar, smaken av akkurat den kjøttretten eller den kaka, kombinert med snøen som sikrar kvit jul, gir til saman julestemning. Eller gjer det? Problemet er at alle slike forsøk på å skaffe seg julestemningas rekvisittar, ikkje nødvendigvis gir det ønska resultatet. Eg har spurt fleire vener om saka. Ikkje få seier at det dei i heile juletravelheita ser fram til, er å sette seg ned i ro og fred og lese i ei bok. Altså nøyaktig slike ting ein med mindre oppstyr kan gjere heile resten av året. Problemet er at sjølv nøyaktige kopiar av det vi har opplevd før, ikkje i seg sjølv gir den ønska julestemninga. Det er heller inga hjelp i å auke mengda av gåver, kaker eller julerusmiddel. For nokre av vennene mine er jul meir eit prosjekt enn ferie, ikkje sjeldan forbunde med einsemd og/eller familiekonfliktar. Difor: Spør du meg, så spør eg deg: Kva er ei god jul akkurat for deg? For min del er julestemning at folk les juleevangeliet, gjerne på fleire språk, eller syng julesongar, gjerne i rørsle rundt eit tre. Sikre soundtrack for julestemningsforsøk i stova er Chieftains juleplate The Bells of Dublin og den årlege konserten Source of Christmas. Kari Jeg kommer rent i julestemning selv av dette hyggelige spørsmålet. Selve eksistensen av julestemning er jo et bevis på at ikke alt som betyr noe her i verden, kan måles. Men det betyr ikke at bare litterater kan si noe meningsfylt om julestemningen. For det første er julen et fullassortert ritual som inneholder både lukter, smaker, særegne synsinntrykk, musikk, nærhet til noe som er større enn oss selv (Jesus eller Coca-Cola-nissen), gaveutveksling, familie og utvidet slektskap. Julen er rik og tykk, og dekker en stor del av spekteret for menneskelig erfaring. Dessuten – og dette er vesentlig for vellykkede ritualer – gjentar den seg noen lunde uforandret fra år til år. Det er derfor nygifte risikerer å få sin første alvorlige konflikt i forbindelse med julefeiringen; begge får sjokk over å oppdage at de kommer fra ulike planeter. Ribbe eller pinnekjøtt? Fruktsalat eller riskrem? Kirke eller Donald? Gaver før eller etter middagen? Dine eller mine foreldre?

Jeg vil anta at de fleste ektepar finner kompromisser, for i en verden som forandrer seg i rasende fart – der fremtiden er usikker og livet stressende – er julen det sentrale familieritualet, omtrent slik eid fungerer for muslimer og postmuslimer.

Thomas

Har du allerede registrert deg? Logg inn

Les Samtiden.
For å forstå tiden du lever i

Vi analyserer og diskuterer de viktigste spørsmålene i en stadig mer kompleks verden

  • Norges ledende kulturtidsskrift siden 1890
  • Utkommer fire ganger i året på papir. Over 100 sider med dybdeartikler, essays, intervjuer, m.m.
  • Full tilgang til vårt digitale arkiv med tidligere numre.
  • Invitasjoner til våre arrangementer, nyhetsbrev, podkast, m.m.
  • Del tekstene våre med vennene dine

Vil du bare lese ferdig denne artikkelen?

Da må du registrere deg med en e-postadresse