Portrettbilde av Bår Stenvik

Bår Stenvik

De som beveger verdens teknologi

– et intervju med Evgeny Morozov

Samtiden spør

FRAMTIDEN

PROBLEM Sosiale ulikheter og overforbruk. LØSNING Skape et system som måler personlig og nasjonal suksess ut fra samfunnsnytte og livskvalitet heller enn effektivitet og vekst.

Evgeny Morozov mener Europa har malt seg inn i et hjørne ved å spille etter neoliberalistiske regler, mens Kina, USA og teknologiselskapene har formet framtida. Slik vil det fortsette med mindre statene viser vilje til å ta kontroll over sine egne data og industrier.

BS: Jeg oppfatter mye av din skriving og analyser som et oppgjør med en virkelighetsoppfatning og måte å snakke om teknologisk utvikling på som i stor grad er blitt formet av Silicon Valley, og som tilslører mye av de faktiske økonomiske og politiske driverne i utviklingen. Er det sånn? EM: Vel, dette er ikke en oppfatning som er blitt hjernevasket inn i oss av Silicon Valley. Det er en tenkemåte med røtter flere hundre år bakover i tid. Du finner ekkoer av den i sosialdarwinisme, hos Herbert Spencer, i litteratur om sosial adapsjon. En tenkemåte som sier: «Samfunnet utvikler seg, og menneskene burde tilpasse seg utviklingen.» Om du kan kalle liberalismen en religion, er dette den sentrale trossetningen.

De fleste av oss har internalisert en oppfatning om at innovasjon og teknologisk framskritt er sentralt for det vi tenker på som det liberale demokratiet. Samtidig antar vi at utviklingen konstant foregår bak ryggen vår og ødelegger og fortrenger de etablerte forretningsmodellene – det som nå kalles «disrupsjon» – og at det er vårt mål som samfunn å høste så mye som mulig av fruktene og begrense skadene av denne prosessen. Og dermed må det være noe arkaisk og bakstreversk ved de sosiale institusjonene og normene som ikke tilpasser seg denne kontinuerlige innovasjonen.

De siste tiårene har en viss type tenkning i Silicon Valley klart å artikulere denne filosofien mer velformulert og eksplisitt enn noen gang, og det skjedde på et tidspunkt da disrupsjonen ble gjort enklere, på grunn av liberalisering av markeder og privatisering av mange av velferdsstatens institusjoner og infrastruktur. Vi ser det overalt: disrupsjon av transport, boligmarkedet, av hvordan vi fordeler goder, i den såkalte deleøkonomien – mye er up for grabs nå.

Ideologisk sett er det viktigst å forstå at Silicon Valley har klart å frikoble logikken som drev den teknologiske utviklingen fra de faktiske historiske prosessene, som den kalde krigen.

BS: Hvordan da? EM: Det var Pentagons behov for å vinne over Sovjet som var opphavet til mye av pengene som skapte Silicon Valley – de kom ikke fra risikoorienterte investorer som spekulerte i sprø prosjekter, slik teknologiselskapene selv framstiller historien. Et liknende eksempel fra det siste tiåret er framstillingen av det japanske gigantselskapet SoftBank og selskapets innvirkning på Uber og kunstig intelligens gjennom store investeringer. SoftBank feires som et risikovillig selskap, men bakgrunnen for de fleste av investeringene deres er muligheten til å låne penger billig. De historiske prosessene som ligger bak, er at finanskrisen har skapt et økonomisk miljø med ekstremt lave renter. SoftBank har en gjeld på rundt 140 milliarder dollar, mens investeringene sannsynligvis ligger på rundt 100 milliarder. Det er altså en stor ubalanse mellom store investorer som låner veldig billig, og resten av oss som sliter med høye renter på gjelda vår.

Har du allerede registrert deg? Logg inn

Les Samtiden.
For å forstå tiden du lever i

Vi analyserer og diskuterer de viktigste spørsmålene i en stadig mer kompleks verden

  • Norges ledende kulturtidsskrift siden 1890
  • Utkommer fire ganger i året på papir. Over 100 sider med dybdeartikler, essays, intervjuer, m.m.
  • Full tilgang til vårt digitale arkiv med tidligere numre.
  • Invitasjoner til våre arrangementer, nyhetsbrev, podkast, m.m.
  • Del tekstene våre med vennene dine

Vil du bare lese ferdig denne artikkelen?

Da må du registrere deg med en e-postadresse