Portrettbilde av Liza Aleksandrova-Zorina

Liza Aleksandrova-Zorina

Det nye mennesket

Hvor mye kan vi forandre oss uten å miste oss selv – som art?

Samtiden spør

FRAMTIDEN

PROBLEM Vi står overfor så mange utfordringer – klimaforand- ringer, teknologitrusselen, den voksende ulikheten, dehumani- seringen av kulturen. Men alt dette er egentlig bare følger av ett hovedproblem: kapitalismen. Det er den som dreper planeten vår og fyller tankene våre med støy og hverdagen med unyttige ting, så vi ikke rekker å tenke over meningen med livet. Kapitalismen har ett mål: mer penger. Og for det betaler vi alle en høy pris. LØSNING Vi trenger et nytt politisk prosjekt, et nytt protestspråk – og ikke minst: en ny politisk kraft. I dag står enkeltmennesket ensomt overfor den kapitalistiske makten, flertallet mangler representanter. Folk må reorganisere seg, slik at de styrende klassene hører dem bedre.

Mange har drømt om det nye menneske, l’homme nouveau: de nordamerikanske nybyggerne, nazistene, kommunistene (Trotskij, Che Guevara, Frantz Fanon) og flere andre. Det har dreiet seg om en bevisst forming av et nytt menneske ved hjelp av sosiale og kulturelle institusjoner. Men det disse samfunnseksperimentatorene ikke fikk til, er vi nå på god vei mot, slik vitenskap og teknikk har utviklet seg, og muligvis har vi nå nådd en grense, der det på den andre siden viser seg farlige perspektiver. For, som Durkheim skrev:Vitenskapen er hinsides moralen. Ny teknologi, hjerneforskning og genmanipulering bidrar ikke bare til å øke de fysiske og mentale mulighetene mennesket har, men setter oss også i stand til å «redigere» mennesket og angi dets «tekniske» parametere allerede før fødselen. Det store spørsmålet er om menneskeheten er klar for dette, og om vi i det hele tatt kan kontrollere denne prosessen.

NETTET SNØRER SEG SAMMEN

Uansett hvor mye våre liv har forandret seg under innflytelse fra internett, er disse endringene radikale, men ikke revolusjonerende. Til gjengjeld skjer de rett for øynene på oss. De første forskningsresultatene innen internettets sosiologi og psykologi dukket opp for bare få år siden, men hver og en av oss kan også selv observere hvordan informasjonsteknologien endrer våre forestillinger om mellom-menneskelige forhold, om selvidentitet, om hva som er privat, om eiendom og kunst.

Internett organiserer forbindelsene mellom menneske og menneske, og mellom menneske og samfunn, på nytt: Digitale kommunikasjonsmåter endrer den mellommenneskelige samhandlingen fundamentalt. Paradokset med de nye teknologiene ligger i at jo mer vi kommuniserer, desto mer mister vi våre kommunikasjonsferdigheter. Til tross for at vi alltid har med oss en telefon med internett-tilgang, og forbindelsen med hele verden er tilgjengelig og gratis, blir åpenhjertige samtaler omskapt til small talk og glir deretter over i fortiden. Samtalene blir erstattet av meldinger og e-poster. En hvilken som helst samtale blir slitsom, personlig kommunikasjon krever anstrengelse og sosiale ferdigheter – nettopp det som går tapt når vi dykker ned i den digitale verden.

Har du allerede registrert deg? Logg inn

Les Samtiden.
For å forstå tiden du lever i

Vi analyserer og diskuterer de viktigste spørsmålene i en stadig mer kompleks verden

  • Norges ledende kulturtidsskrift siden 1890
  • Utkommer fire ganger i året på papir. Over 100 sider med dybdeartikler, essays, intervjuer, m.m.
  • Full tilgang til vårt digitale arkiv med tidligere numre.
  • Invitasjoner til våre arrangementer, nyhetsbrev, podkast, m.m.
  • Del tekstene våre med vennene dine

Vil du bare lese ferdig denne artikkelen?

Da må du registrere deg med en e-postadresse