Portrettbilde av Ebba Boye

Ebba Boye

En økonomi for det 21. århundret

– et intervju med Kate Raworth

Samtiden spør

FRAMTIDEN

P R O B L E M Vi forstår ikke i tilstrekkelig grad at vi mennesker er en integrert del av naturen, og at vi er avhengig av den for vår overlevelse. LØSNING For å komme dit må vi først av alt begynne å tro på at det er mulig.

Økonomifaget er i utakt med verden og ikke minst miljøet, mener Kate Raworth. Hun vil forandre faget fullstendig.

EB: La oss starte med framtiden. Jeg opplever at mange unge har mistet troen på at det er i vår makt å forandre verden, at vi kan skape en bedre framtid. Er du enig, og har du noen tanker om hvorfor? KR: Jeg kan ikke snakke på vegne av en yngre generasjon jeg ikke selv er en del av, men også jeg ser en svært kompleks verden i stor endring. For å fokusere på det jeg kan noe om, så opplever jeg et økonomipensum som ikke engang er i nærheten av å innrømme den kompleksiteten. Jeg tror mange unge velger å studere økonomi nettopp fordi de ønsker å finne verktøy som gjør at de kan forstå og påvirke samfunnet. Det de blir møtt med, er et fag som lærer dem å forstå økonomien som noe som alltid skal bevege seg mot likevekt, for eksempel at tilbud skal balansere etterspørsel. Dette er et eksempel på at grunnsetningene i faget ikke stemmer overens med den verden de lever i. Spørsmål om ulikhet og klimaendringer forblir i periferien av faget, og ikke i sentrum. Jeg tror det er en helt reell motsetning mellom antakelsene som gjøres i økonomiske modeller, og hvordan folk opplever virkeligheten.

Jeg er også opptatt av en hovedfortelling som har dominert tidligere generasjoner, nemlig den som handler om at man forventer økonomisk vekst, og at neste generasjon skal få det bedre enn forrige.Vi har levd med en idé om at vekst betyr framskritt. I praksis har vi sett en vekst som har gitt økt ulikhet, og for svært mange har veksten ikke ført til at livet har blitt bedre.

EB: Så problemet er at økonomifaget ikke gir oss verktøyene vi trenger for å forme samfunnet? KR: Før vi begynner å snakke om verktøy, la oss starte med et grunnleggende verdenssyn. Økonomifagets virkelighetsforståelse starter med en verden der planeten vår ikke er med. Fra første dag begynner studentene å lære om markeder, og de lærer å forstå økonomien fra perspektivet til markedet. Det som faller utenfor markedet, blir kalt «eksternalitetene».

Jeg mener økonomifaget må starte et helt annet sted. For å kunne starte en samtale om hva framgang innebærer, må vi begynne med hva som kjennetegner det gode liv. Hvordan kan vi ellers vite hva økonomisk suksess innebærer, og hvordan vi kan måle den? Så vidt jeg vet, er det svært få professorer som har det spørsmålet som utgangspunkt for undervisningen, selv om en kontinuerlig diskusjon om økonomiens formål burde utgjøre fagets kjerne. Kanskje er grunnen at spørsmålet åpner opp for så mye komplekst som pensum ikke har noen tilfredsstillende svar på. Dersom virkeligheten skulle presse seg inn i klasserommet, er ikke faget per i dag i stand til å håndtere det.

Har du allerede registrert deg? Logg inn

Les Samtiden.
For å forstå tiden du lever i

Vi analyserer og diskuterer de viktigste spørsmålene i en stadig mer kompleks verden

  • Norges ledende kulturtidsskrift siden 1890
  • Utkommer fire ganger i året på papir. Over 100 sider med dybdeartikler, essays, intervjuer, m.m.
  • Full tilgang til vårt digitale arkiv med tidligere numre.
  • Invitasjoner til våre arrangementer, nyhetsbrev, podkast, m.m.
  • Del tekstene våre med vennene dine

Vil du bare lese ferdig denne artikkelen?

Da må du registrere deg med en e-postadresse