Anja Sletteland

Anjalysen - Når tidsånden truer

Avkoloniseringen av akademia har pågått i over femti år. Hvorfor har spørsmålet plutselig blitt så betent?

«Dekonstruksjon», foreslo jeg veslevoksent. Året var 2004. Jeg studerte postkolonial teori i Nederland, og en av mine medstudenter hadde satt i gang en brainstorming om hva faget egentlig handlet om. Hun noterte flittig på tavlen, der stikkordene varierte fra politikk, økonomi, landbruk, teknologi, litteratur og fotografi til konflikter rundt kjønn, klasse og hudfarge. Fellesnevneren her, tenkte jeg, måtte vel være den kritiske tilnærmingen til vedtatte sannheter. Da vi var ferdig, tegnet professoren en sirkel rundt ordet dekonstruksjon. «Jeg kan godta alle forslagene, unntatt dette.»

Først under sommerens debatt om avkolonisering av akademia skjønte jeg hvorfor professoren ble litt irritert den gangen. En grunn til at forskning fra Sør fortsatt sliter med aksept, er at vestlige akademikere leser den inn i hjemlige vitenskapskamper. Og da, som nå, var postmodernismen en omstridt posisjon.

I april i år vedtok Studentenes og akademikernes internasjonale hjelpefond (SAIH) en erklæring om at de skal «jobbe for at mangfold i verdensog kunnskapsforståelse gjenspeiles i pensum, undervisning og forskning ved norske høyere utdanningsinstitusjoner». To måneder senere arrangerte PRIO-forskerne Cindy Horst og Ida Roland Birkvad seminaret Decolonising the Academy. Målet var å undersøke kritisk «hvilke kulturelle og historiske forutsetninger som ligger til grunn for moderne vitenskap, og hvordan marginaliserte perspektiver kan bidra til bedre vitenskap», skrev de i Aftenposten (08.06).

Pang, så eksploderte debatten i offentligheten. En gruppe professorer og forelesere ved Universitetet i Oslo, blant annet Jens Saugstad, Stig S. Frøland og Janne Haaland Matlary, mente at SAIHs erklæring var en så stor trussel mot akademia at støtten til hjelpefondet – de ti kronene norske studenter betaler sammen med semesteravgiften – burde avvikles. Prosjektet ville nemlig «likestille tradisjonell og folkelig kunnskap med moderne vitenskap», hevdet de (Aftenposten 15.08).

Flere – inkludert nevnte Frøland og Saugstad – tolket avkolonisering som en forlengelse av den pågående politiske trenden ved amerikanske campuser. «Man får unektelig assosiasjoner til ubehagelige fenomener ved amerikanske og enkelte europeiske universiteter med krav om ‘trigger warnings’, ‘safe spaces’ og ‘no platforms’ for forelesere og foredragsholdere som ikke har de ‘rette’ synspunkter», skrev Frøland i Aftenposten (16.06). «For meg oser tesen om ‘avkolonisering’ av høyere utdanning av identitetspolitikk», sa Saugstad til Klassekampen (26.07).

Har du allerede registrert deg? Logg inn

Les Samtiden.
For å forstå tiden du lever i

Vi analyserer og diskuterer de viktigste spørsmålene i en stadig mer kompleks verden

  • Norges ledende kulturtidsskrift siden 1890
  • Utkommer fire ganger i året på papir. Over 100 sider med dybdeartikler, essays, intervjuer, m.m.
  • Full tilgang til vårt digitale arkiv med tidligere numre.
  • Invitasjoner til våre arrangementer, nyhetsbrev, podkast, m.m.
  • Del tekstene våre med vennene dine

Vil du bare lese ferdig denne artikkelen?

Da må du registrere deg med en e-postadresse