Portrettbilde av Dag Hareide

Dag Hareide

Framtidskroppen

Vi mangler en bred, offentlig samtale om teknologiens konsekvenser.

Samtiden spør

FRAMTIDEN

PROBLEM Ødeleggelsen av naturen. LØSNING Noe kan gjøres ved å endre vaner og forbruk hos dem som forbruker mest, mer kan gjøres ved politiske reformer: beskytte store områder mot menneskelig inngrep; skatt og avgift på forbruk, eiendom og forurensning i stedet for på arbeid; subsidier til beste ikke-miljøødeleggende teknologi; føre var- lover mot farlige stoffer og valg av grønne overhus som har veto mot det som går ut over framtidige generasjoner.

jeg sitter i en stol og multitasker – jeg leker med barnebarna og ser på tv. Det er Diamond League.Verdens beste friidrettsutøvere løper, hopper, kaster. Jeg er fascinert av kroppene. Samtidig klatrer et tre år gammelt barnebarn på meg. Hun vil tett inntil meg. Jeg kjenner den varme, smidige huden. Tvillingsøsteren hopper rundt og hviner. Jeg smiler.

Så mye glede i kropp.

Hvordan vil framtiden forme barnebarnas kropper? Det er mye jeg kunne bekymret meg for – som kontrasten mellom idealkropper på skjermene og hverdagskroppen. Men jeg vil velge min bekymring med omhu. Jeg vil undersøke hvordan barnebarnas kropp og sinn vil oppleve møtet med maskinene.

HistorikerYuval Noah Harari, forfatteren av Sapiens, har sagt: «Alle tidligere historiske revolusjoner har forandret verden rundt oss: samfunnet, økonomien, politikken, men ikke selve mennesket. Det vil skje nå. Kropper, hjerner og sinn vil bli det 21. århundrets viktigste produkter: Det forrige århundret handlet om å lage bedre maskiner, dette vil handle om å lage bedre hjerner – for eksempel kunstige intelligenser eller kyborger, biologiske mennesker som er koblet til digitale nettverk og systemer.»1 Teknologidirektør i Google, Ray Kurzweil, mener at forskjellen mellom menneske og maskiner vil bli ubetydelig innen år 2045.

Teknologigründer og Tesla-sjef Elon Musk mener at kunstig intelligens er den mest fundamentale risikoen for menneskehetens eksistens. For at menneskene skal greie å kontrollere utviklingen, arbeider han for å koble menneskenes hjerner til computere.2 Dette er drastiske tanker. Men det alle kan se, er maskinenes stigende suksess. På den ene side overtar de arbeidsoppgaver og avgjørelser fra mennesker, på den annen side blir de mer og mer del av menneskers kropp og sinn. Om maskinene overtar makten og mennesket blir mer maskin – hva er da et menneske?

De siste årene har jeg oppsøkt ledende teknomiljøer på flere kontinenter for å lære om hva som vil forme framtidsmennesket. Gjennombruddene vil særlig skje innen bioteknologi, robotikk, informasjonsteknologi, nevroteknologi og nanoteknologi (BRINN-teknologiene).

EKSISTENSIELLE GJENNOMBRUDD

Her følger en kortfattet liste over eksistensielle gjennombrudd i BRINN-teknologiene, altså gjennombrudd som kan endre menneskers kropp og sinn på en avgjørende måte. Jeg nevner både hva som allerede er oppnådd i dag, og hva det kanskje kan føre til i framtiden. Framstillingen er tilspisset for å stimulere fantasien.

I dag har den nye CRISPR-teknologien gjort det mye lettere å redigere gener. Det kan føre til at vi kan helbrede flere sykdommer. Hva om teknologien også brukes til å gjøre noen av oss overlegent sterkere eller mer intelligente? Vi kan også overføre gener på tvers av arter og har for eksempel skapt selvlysende kaniner, og smartere (og reddere) mus. Det gir originale muligheter innen husdyravl. Hva om vi gjør det samme med mennesker?

I dag kloner man kommersielt sau, hund og hest. I Kina har de klonet en apekatt – men hva om vi kan klone mennesker? Kunne det være fristende å klone Usain Bolt for bruk i framtidige olympiader? Eller mer nærliggende: Å klone barnet man mistet?

I Japan har de laget kjønnsceller av stamceller fra halen til en mus. Hva om man kan lage sæd og eggceller fra stamceller hos et menneske? Da kan vi skape eggceller fra en mann og sædceller fra en kvinne. Hva om jeg kan få et barn som bare har gener fra meg selv og bli «egoforelder»?

Det har lenge vært mulig å starte livet utenfor livmoren. Det har hjulpet mange barnløse. Embryoet (sammensmeltningen av egg og sædcelle) kan analyseres. Skal vi forbedre embryoet før det settes inn i livmoren? Hva om vi redigerer arvestoffet? Da endrer vi samtidig alle menneskene som arver disse genene.

I dag kan stamceller i prinsippet produsere alle slags lemmer og organer. Det kan bety et gjennombrudd for organdonasjoner. Skal vi også bruke metoden til å få mer muskler, flere hjerneceller?

I USA har de for første gang har laget «syntetisk liv». En bakterie ble skapt som hadde computere som foreldre. Kan dette erstatte oljealderen? Kan en kunstig bakterie eller et virus slippe ut fra laboratoriet, mutere og bli dødelig? Ved Harvard-universitetet jobber de med å lage menneskets celler kunstig, én etter én. Hva vil det innebære?

I dag kan implantater gjøre at «døve hører, blinde ser og lamme går», slik Jesus klarte. Hva med å gi friske mennesker nattsyn og ekstremhørsel? Noen hevder at legger erstattet med karbonfibre fører til at man kan hoppe og løpe lengre. Hva om det blir vanlig å erstatte friske kroppsdeler med mer effektive implantater eller å få en tredje mekanisk hånd?

I dag overtar roboter stadig flere oppgaver fra mennesker, som å handle med aksjer, kjøre bil, føre krig. Vil de ta fra oss det meste av arbeidet? En robot har blitt statsborger i Saudi-Arabia. Skal robotene få rettigheter og betale skatt?

I dag kan vi kommunisere digitalt med biler, pacemakere, tv-er og det stadig voksende «tingenes internett», altså gjenstander som er koblet mot hverandre i et nettverk og som kan utveksle data. Noen har en digital assistent som de kan snakke med. Den kan bli vårt «andre jeg» i nettverket. Eller skal koblingen heller festes inni kroppen vår? Vil algoritmene styres av meg eller av multinasjonale stordataselskaper? Skal vi snakke mer med maskiner enn med mennesker i framtiden?

Har du allerede registrert deg? Logg inn

Les Samtiden.
For å forstå tiden du lever i

Vi analyserer og diskuterer de viktigste spørsmålene i en stadig mer kompleks verden

  • Norges ledende kulturtidsskrift siden 1890
  • Utkommer fire ganger i året på papir. Over 100 sider med dybdeartikler, essays, intervjuer, m.m.
  • Full tilgang til vårt digitale arkiv med tidligere numre.
  • Invitasjoner til våre arrangementer, nyhetsbrev, podkast, m.m.
  • Del tekstene våre med vennene dine

Vil du bare lese ferdig denne artikkelen?

Da må du registrere deg med en e-postadresse