Portrettbilde av Ole Martin Moen

Ole Martin Moen

Intellektuell gravejournalistikk

Hvordan kan Dax18 bli bedre til å grave i ideer?

Jeg er glad i Dagsnytt atten, eller «Dax18», som det ofte skrives. Det er bra at vi har et program der politikere, forskere og andre samfunnsaktører kan diskutere viktige spørsmål og får tid til å snakke ut. Det er enda bedre at et program med Dax18s format har etablert seg som den viktigste arenaen for politisk debatt i Norge. Godt jobbet, NRK.

Hva er styrkene til Dax18, og hva er mulighetene for forbedring? Det er viktig at vi stiller de spørsmålene, for hvordan landets viktigste debattarena er utformet, legger føringer for hvilke debatter som får oppmerksomhet, hvordan debattene utspiller seg, og hvem som blir dominerende i det norske ordskiftet.

Jeg har undersøkt Dax18-sendingene fra 1. til 7. august i år. Her kommer mine observasjoner, refleksjoner og forslag. Jeg diskuterer ikke alle innslagene fra perioden, men fokuserer på dem som gir det beste utgangspunktet for å kunne si noe mer overordnet om profilen og de redaksjonelle valgene til Dax18.

Jeg skal gjøre mitt beste for å unngå en forutsigbar, og lite fruktbar, akademisk kritikk som går ut på at programmet burde ha diskutert enda vanskeligere temaer over enda lengre tid. Selv om det sikkert kunne ha brakt med seg noe godt, ville det nok samtidig ha ført til at Dax18 hadde mistet mye av sitt publikum, og dermed også sin status som landets viktigste debattarena. Dax18 kan imidlertid, innenfor eksisterende rammer, bli bedre til både å knytte dagsaktuelle debatter til det større bildet og til å grave under overflaten i deltakernes standpunkter og argumenter.

DET GODE

De tre innslagene som fungerte best i perioden var, etter min mening, en diskusjon 1. august mellom forsker og kommentator Asle Toje og prorektor ved UiO, Gro Bjørnerud Mo, om i hvilken grad vi trenger norskspråklige akademikere ved norske universiteter; en diskusjon 2. august mellom sosialmedisiner Steinar Westin og visepresident i Legeforeningen, Christer Mjåset, om overmedisinering av norske pasienter, og et innslag 7. august, der SEB-strateg Bjarne Schieldrop, korrespondentene Sidsel Wold og Philip Lote og skribent for amerikanskpolitikk.no, Henrik Heldahl, redegjorde for virkningene av USAs sanksjoner mot Iran.

Hva kjennetegnet disse tre innslagene? De hadde alle et fokus på sak, snarere enn på person eller parti. I tillegg hadde de en tydelig problemstilling som alle deltakerne forholdt seg til og hadde velbegrunnede meninger om.Temaene var interessante og viktige, men også såpass abstrakte at de vanskelig hadde kunnet passe inn i mer tabloide formater. Debattene var beherskede, klare og forståelige og ga meg ny innsikt i temaene som ble diskutert.

Et innslag som jeg først var kritisk til, men som jeg senere har endret mening om, var en halvtimes utspørring 3. august av daværende fiskeriminister Per Sandberg og hans kjæreste Bahareh Letnes. Jeg syntes, da jeg så det, at programlederen stilte invaderende spørsmål som var av liten offentlig interesse, slik som hva som gjorde at Letnes hadde blitt forelsket i Sandberg. Når man ser saken i lys av dens etterspill, og opplysningene som har kommet frem om at Letnes har registrert et firma som vil eksportere fisk fra Norge til Iran, er jeg glad for at Dax18 var så konfronterende.

DET UNDERLIGE

Noen innslag var først og fremst underlige. Et eksempel var en debatt 6. august, som handlet om VG-anmelder Tom Egelands kritikk av Aftenposten-anmelder Erik Bjerck Hagens kritikk av Karin Fossums nyeste kriminalroman. Det er fint at Dax18 iblant beveger seg inn – eller skal vi si ut? – på kulturfeltet, og det kunne vært på sin plass å diskutere både norsk kriminallitteratur og norsk litteraturkritikk. Denne diskusjonen ble imidlertid et svært smalt og internt oppgjør.

Et annet underlig innslag, sendt 1. august, handlet om seksuelle overgrep mot nonner i den katolske kirke. Her er temaet relevant og interessant. Det underlige var at begge de to som ble intervjuet – biskop Bernt Eidsvig og nonne og teologiprofessor emerita Else-Britt Nilsen – er representanter for den katolske kirke. Her kunne Dax18 gjerne ha invitert en forsker som arbeider med seksuelle overgrep i trossamfunn. Det var også underlig at saken ikke ble knyttet til debatten om, og lærdommene fra, #MeToo.

Har du allerede registrert deg? Logg inn

Les Samtiden.
For å forstå tiden du lever i

Vi analyserer og diskuterer de viktigste spørsmålene i en stadig mer kompleks verden

  • Norges ledende kulturtidsskrift siden 1890
  • Utkommer fire ganger i året på papir. Over 100 sider med dybdeartikler, essays, intervjuer, m.m.
  • Full tilgang til vårt digitale arkiv med tidligere numre.
  • Invitasjoner til våre arrangementer, nyhetsbrev, podkast, m.m.
  • Del tekstene våre med vennene dine

Vil du bare lese ferdig denne artikkelen?

Da må du registrere deg med en e-postadresse