Portrettbilde av Tore Slaatta

Tore Slaatta

Knausgårds viktigste kamp

Det litteratursosiologiske perspektivet i Min kamp er blitt oversett av kritikken.

Sju år er gått siden Karl Ove Knausgård satte sluttstrek for seksbindsverket Min kamp. Fortsatt ruver Knausgårds skygge over oss. I høst lanseres hans poetikk (hans bidrag i Oktobers serie «Lese, skrive»).

Av alle kamper som beskrives i Min kamp (2009–11), er Knausgårds kamp med det skjønnlitterære feltet – hovedpersonens kamp for å bli forfatter – den som preger verket mest. Så vi bør interessere oss mer for hvordan forfatteren Knausgård iscenesetter historien om hvordan Knausgård blir forfatter: Hva er det som former hovedpersonen i romanverket og gjør ham til forfatter? Hvilken motstand møter han? Og hvordan beskrives det skjønnlitterære feltet, som han etter hvert trer inn i som forfatter? Perspektivet er opplagt, og likevel oversett både i kritikken og de etter hvert mange analysene, kanskje nettopp fordi det er så opplagt og ikke gjenkjennes som en litteraturvitenskapelig tilnærming. Det må antas at også kulturjournalistikkens kommersielle fokus på det personlige og private har skygget for andre, viktigere perspektiver.

For dette er Knausgårds viktigste kamp, og den som skaper sammenheng mellom bindene: den lange og innbitte kampen hovedpersonen kjemper for å bli forfatter. Underveis er det mange små og mellomstore kamper, men den virkelig store kampen kjemper forfatteren med seg selv og litteraturen. Han vil bli forfatter. Og ikke en hvilken som helst forfatter. Forfatteren Knausgård forteller historien til den unge mannen Knausgård som vil bli en stor forfatter. Derfor er det relevant å lese verket med litteratursosiologens briller: Hvordan fremstiller forfatteren Knausgård veien som protagonisten Knausgård må gå for å nå sitt mål? Hva er det som kjennetegner det skjønnlitterære feltet som Knausgård forholder seg til, og hvilke kamper må han utkjempe på sin vei inn i feltet? Sagt annerledes: Hvilke situasjoner og sider av virkeligheten trekker forfatteren Knausgård frem når han skal belyse Knausgårds vei mot en karriere i det litterære feltet?

Slike spørsmål inngår i det jeg vil kalle en feltanalytisk lesning, en fremgangsmåte som er inspirert av den franske sosiologen Pierre Bourdieus litteratursosiologiske arbeider. En feltanalytisk lesning går ut på avdekke hvordan tematiske og stilmessige elementer bidrar til å skape en gjenkjennelig virkelighet for leserne. Bourdieu er spesielt interessert i hvordan sosiale relasjoner og situasjoner rundt hovedpersonene i en roman iscenesettes. En forfatter kan få en form for makt og oppleve sosial frisetting ved å gjenskape virkeligheten som litteratur. Men om forfatteren vil bli stor og anerkjent, må han også finne måter å skrive på som skiller ham fra andre forfattere. Kampen om å bli forfatter handler ifølge Bourdieu først om å «tre inn» i det skjønnlitterære feltet, deretter om å «forstå spillet», og til sist om å vinne en «posisjon» i feltet.

Det er nettopp dette Knausgård gjør og lykkes med i Min kamp. La meg derfor vise hvordan Knausgård gjenskaper seg selv som Knausgård, og la ham være litteratursosiologen som lar forfatteren og det skjønnlitterære feltet tre frem for oss som lesere. Hva var det i Knausgårds barndom som gjorde ham til forfatter? Hvilken «habitus» blir han utstyrt med? Hvilke formende hendelser og erfaringer leder ham mot forfatteryrket, og hvordan er nå dette forfatterlivet når det endelig skal leves?

Har du allerede registrert deg? Logg inn

Les Samtiden.
For å forstå tiden du lever i

Vi analyserer og diskuterer de viktigste spørsmålene i en stadig mer kompleks verden

  • Norges ledende kulturtidsskrift siden 1890
  • Utkommer fire ganger i året på papir. Over 100 sider med dybdeartikler, essays, intervjuer, m.m.
  • Full tilgang til vårt digitale arkiv med tidligere numre.
  • Invitasjoner til våre arrangementer, nyhetsbrev, podkast, m.m.
  • Del tekstene våre med vennene dine

Vil du bare lese ferdig denne artikkelen?

Da må du registrere deg med en e-postadresse