Christian Kjelstrup

Vi står på terskelen til en helt ny æra

– et intervju med Yuval Noah Harari

I høst kom boken 21 tanker for det 21. århundre av Yuval Noah Harari. Vi fikk lov til å stille ham fem spørsmål.

1.

CK: I den nye boken din skriver du flere ganger at revolusjonene vi nå står overfor innen bioteknologi og KI (kunstig intelligens), uten tvil er menneskehetens største utfordring så langt i historien. Hvorfor det, og hva tenker du vil bli disse revolusjonenes viktigste konsekvenser? YNH: De nye revolusjonene er forskjellige fra alle tidligere utfordringer fordi de vil gjøre oss i stand til å forandre selve menneskeheten. Opp gjennom historien har ulike revolusjoner forandret verden utenfor oss – vi temmet dyrene, hugget ned skoger, bygde byer, grunnla imperier. Men vi hadde fortsatt de samme kroppene og sinnene som før. Revolusjonene innen bioteknologi og KI vil for første gang i historien gjøre oss i stand til å revolusjonere verden inni oss – altså å redesigne kroppene og tankene våre. Derfor vil de forandre selve betydningen av hva det vil si å være menneske. I løpet av 200 år vil verden sannsynligvis være dominert av enheter langt mer forskjellige fra oss enn vi er forskjellige fra neandertalere og sjimpanser.

I dag deler vi fortsatt de fleste av våre fysiske og mentale evner, vår kroppslige og sjelelige struktur, med neandertalere og sjimpanser. Ikke bare hendene, øynene og hjernene våre er utpreget hominide; det samme er også begjæret vårt, kjærligheten, raseriet og evne og behovet for sosial tilknytning. Innen 200 år vil kombinasjonen av KI og bioteknologi kunne skape fysiske og mentale trekk som løsriver seg fullstendig fra den hominide støpeskjeen. For eksempel vil nye grensesnitt mellom hjernen og datamaskiner kunne resultere i fritt distribuerte kropper – vesener hvis organer befinner seg fjernt fra hverandre. Noen tror bevissthet vil bli atskilt fra enhver organisk struktur, surfende i cyberspace, uavhengig av tradisjonelle biologiske og fysiske begrensninger.

Samtidig vil vi kunne oppleve at intelligens og bevissthet skiller lag. Intelligens er evnen til å løse problemer. Bevissthet er evnen til å føle noe – smerte, glede, kjærlighet, sinne. Pattedyr forener disse to evnene. Pattedyr løser problemer ved å føle dem. Men datamaskiner er helt annerledes. Til nå har utviklingen av intelligensen til datamaskiner vært utrolig, men en parallell utvikling av deres bevissthet har ikke funnet sted. Det kan tenkes flere veier som leder til superintelligens, og bare noen av disse involverer utvikling av bevissthet. Akkurat slik fly beveger seg mye raskere enn fugler uten at de noen gang har utviklet fjær, kan computere komme til å løse problemer mye raskere enn mennesker uten noen gang å utvikle følelser. Slik kan vi ende opp med en verden dominert av superintelligente, men fullstendig ikke-bevisste enheter.

I en enda større sammenheng kan KI og bioteknologi komme til å forandre de mest grunnleggende spillereglene i livet. Så lenge jorden har eksistert, har disse spillereglene fundamentalt sett ikke forandret seg. I fire milliarder år, enten du var en amøbe, en dinosaur, en tomat eller et homo sapiens, har du vært underlagt lovene som gjelder for organisk biokjemi og naturlig seleksjon. I det 21. århundret kan naturlig utvalg bli erstattet av intelligent design. Kanskje vil vi produsere kyborger og fullstendig ikke-organiske livsformer. I så fall står vi på terskelen til en helt ny æra.

2.

CK: Mange av de fremste globale utfordringene vi står overfor, vil åpenbart kreve globalt samarbeid. Men globalt ansvar er ikke akkurat hovedprioriteten til lederne for noen av verdens mektigste nasjoner, som Trump og Putin. Generelt ser vi en nynasjonalistisk vending i mange tidligere liberale demokratier, politiske ledere har ikke nødvendigvis en visjon som strekker seg lenger i tid enn til neste valg, og institusjoner som FN og EU, er for svake til å utøve et reelt globalt lederskap. Hvordan kan et fungerende globalt fellesskap bygges og en global fellesforståelse utvikles når verden er så delt og fragmentert, når vi først og fremst tenker på oss selv og hvordan vi skal nå våre umiddelbare mål og tilfredsstille våre umiddelbare behov? YNH: De siste tiårene har verden vært dominert av den liberale globale ordenen. Denne liberale ordenen understreker at alle mennesker har felles verdier og interesser, den hevder at samarbeid er bedre enn konflikt, og den fremmer samarbeid ved å tillate fri flyt av ideer, varer, penger og mennesker. Den liberale ordenen kan kritiseres for mye, men den har brakt verden mer fred, bedre helse og høyere velstand enn noen gang før. Hvis du tenker at menneskeheten hadde det bedre i en eller annen pre-liberal gullalder, vennligst oppgi når.Var det i 1918? 1718? 1218?

Ikke desto mindre er mange i ferd med å miste troen på den liberale ordenen. Regjeringer over hele verden har i økende grad begynt å stramme inn på innvandringen, innføre høyere tollsatser, sensurere utenlandske ideer og å omskape landene sine til festninger med høye murer rundt seg. Hvis dette fortsetter, vil den globale liberale ordenen kollapse. Hva kan erstatte den? Mens nasjonalismen har mange gode ideer når det gjelder hvordan man skal lede en nasjon, har den ingen levedyktig plan for hvordan verden som helhet skal ledes.

Noen nasjonalister håper at verden vil bli et nettverk av befestede, men vennlig innstilte festninger. Hver nasjonal festning vil beskytte sin unike identitet og sine interesser, men alle festningene kan likevel samarbeide og drive fredelig handel seg imellom. Innvandringen, multikulturalismen og de globale elitene vil forsvinne – og det vil også utsiktene til en global krig. Problemet med denne visjonen er at de som holder til i festninger med høye murer rundt, sjelden er vennlig innstilte. I fortiden har alle forsøk på å dele verden inn i tydelig avgrensede nasjoner resultert i krig og folkemord. Uten et sett universelle verdier og globale organisasjoner kan ikke rivaliserende nasjoner bli enige om felles spilleregler.

Har du allerede registrert deg? Logg inn

Les Samtiden.
For å forstå tiden du lever i

Vi analyserer og diskuterer de viktigste spørsmålene i en stadig mer kompleks verden

  • Norges ledende kulturtidsskrift siden 1890
  • Utkommer fire ganger i året på papir. Over 100 sider med dybdeartikler, essays, intervjuer, m.m.
  • Full tilgang til vårt digitale arkiv med tidligere numre.
  • Invitasjoner til våre arrangementer, nyhetsbrev, podkast, m.m.
  • Del tekstene våre med vennene dine

Vil du bare lese ferdig denne artikkelen?

Da må du registrere deg med en e-postadresse