Peder Kjøs

Byllen av skjensel, drømmen om ry

Å være ungdom har alltid vært skamfullt. Men i dag er det ikke lenger skamfullt å snakke om det.

Samtiden spør

«Vi må gjøre opprør mot det ekstremt miljøødeleggende forbruket. Det vil koste mye, for det må tas ubehagelige politiske beslutninger, og dessuten gjøres store personlige ofre, som å kutte ut flyreiser og kjøttspising. Motkreftene utenfor og i oss selv er sterke, men opprøret er helt nødvendig.»

Agnar Mykles roman er fra 1954, men kunne ikke dette like gjerne ha vært skrevet i forrige uke, hvis vi oppdaterer eksemplene litt? Er den ikke den samme nå som den gangen, denne usikkerheten, ønsket om å passe inn og frykten for å bli avslørt? «Skam» har blitt et buzzword som brukes som forklaring på ungdommens forvillelse, som når de får kroppene sine skåret og pumpet til rett fasong eller sulter seg til døde, eller når de ikke holder ut sine egne nederlag, men heller leser livene sine inn i en større sammenheng der de kan ta rollen som martyr eller ridder.

Men ungdommens skam er ikke ny. Skammen har lite med vår samtid å gjøre, den har mer å gjøre med selve ungdomstiden. Skam er følelsen av å ikke være god nok, å ikke leve opp til en standard man selv synes man burde leve opp til; og det er jo nettopp det man bruker ungdomstiden til, å finne grensene for sine evner og å tilpasse viljen og drømmene etter disse.

Nederlagene blir mange for den som vil og tør å prøve evnene sine, og nederlagene peker oftest tilbake på en selv, ens egne begrensninger, og det er altså disse man skammer seg over. Det er alltid skamfullt å være ung, fordi det er i denne fasen av livet det er mest tydelig at ens evner og vilje ikke stemmer overens.

DEN PINAKTIGE FOMLINGEN

I Lasso rundt fru Luna skriver Mykle i forordet: «Det er beretningen om en ung nordmanns vandring over jorden; en sang om hans tvil og hans tro, om hans usikkerhet og hans famlende lengsel, om byllen av skjensel og drømmen om ry.»

Akkurat som i Knausgårds Ute av verden og Min kamp 4 drar den unge mannen Ask Burlefot ut i verden for å jobbe som lærer, noe som er litt av et paradoks, siden han har mer enn nok med å finne seg selv og sin egen vei. Underveis er det da heller ikke til å unngå at den seksuelle siden av den famlende lengselen spiller seg ut – og i seksualiteten kan sjelden noe ry vinnes uten at man pådrar seg skjensel:

Har du allerede registrert deg? Logg inn

Les Samtiden.
For å forstå tiden du lever i

Vi analyserer og diskuterer de viktigste spørsmålene i en stadig mer kompleks verden

  • Norges ledende kulturtidsskrift siden 1890
  • Utkommer fire ganger i året på papir. Over 100 sider med dybdeartikler, essays, intervjuer, m.m.
  • Full tilgang til vårt digitale arkiv med tidligere numre.
  • Invitasjoner til våre arrangementer, nyhetsbrev, podkast, m.m.
  • Del tekstene våre med vennene dine

Vil du bare lese ferdig denne artikkelen?

Da må du registrere deg med en e-postadresse