Eirin Andersen Betten

Den narsissistiske altruismen

Hva gjør vi egentlig når vi legger et transparent bilde av det franske flagget eller regnbueflagget over vårt eget ansikt på Facebook? Vi gir uttrykk for sympati, men sympatien er også en del av historien vi skriver om oss selv.

Samtiden spør

«Vi kan gjøre opprør mot våre egne vaner, handlinger og valg. Ikke godta status quo – selv når det er ubehagelig. Det kan være greit å tenke at verden ikke skylder enkeltindividet noe som helst, det er vi som skylder verden å være såpass anstendig mot den at vi ikke ødelegger dens naturlige tilstand, noe vi er på god vei til å gjøre allerede.»

I 1913 døde den britiske kvinneforkjemperen og suffragetten Emily Davison etter å ha kastet seg foran en hest under Epsom Derby-løpet. Hun skal ha ropt «Votes for women now», og slik døde hun. I protest. Slik Martin Luther King jr. ble skutt og døde for det han kjempet for, slik Malcolm X ble skutt og døde. Eller tenk på Anne Moody, som under en sit-down i Mississippi på 60-tallet ble banket, spyttet på og dratt etter håret gjennom et av lokalene til Woolworths. Eller tenk på hvordan MalalaYousafzai bare femten år gammel ble beskutt i en buss, for å ha gitt stemme til pakistanske jenter som ikke får skolegang – hun overlevde. Alle disse menneskene risikerte liv og helse i sin kamp for det de trodde på – i sterk kontrast til de fleste av oss, som med noen tastetrykk «engasjerer» oss i verden i dag, hjemme, foran skjermen.

DET TILSYNELATENDE ENGASJEMENTET

Store ting skjedde i 2007. Facebook ble tilgjengelig for alle, og Apple lanserte sin første iPhone. Plutselig var personlig kapital blitt blå og digital. Ukritiske som vi var, trodde vi at dette skulle gjøre kommunikasjonen med omverdenen enklere.Vi tok ikke feil. Vi trodde vi hadde skutt gullfuglen. Dette var brukervennlig og gratis. Dette var fremskritt. Dette var forandring. Men Facebook skulle vise seg å være den dyreste byttehandelen mange av oss har inngått. Skrev ikke Salman Rushdie at menneskets evne til å gjøre fremskritt er Guds dårlige spøk? Aldri har noe drenert døgnet for så mye tid som sosiale medier. Tid ingen av oss kan gjøre opp for, fordi vi vekslet det inn i dopamin og lykketastetrykk.

Millenniumsgenerasjonen, eller the millennials, er født omtrent mellom 1980 og 2000, og er primærbrukerne av sosiale medier i en verden som stadig føles mindre og mindre. Millennials har åpnet dørene til sine private liv for alle som måtte ønske å observere deres aktiviteter, interesser, omgangskretser, sykdommer, lidelser og politiske aktivisme. Ekshibisjonismen eier ingen grenser. Den franske filosofen Jean Baudrillard hevdet på 1980-tallet at alt er skapt for å gjenoppstå som simulasjon. Muligens først som tragedie, deretter som farse. Politisk aktivisme har for millenniumsgenerasjonen gjenoppstått som aktivisme by proxy. Ved å dele bilder, skrive innlegg, legge filtre over profilbilder, bruke hashtags som kollektive identitetsmarkører, «sjekke inn» og «like» andres innlegg, er det lett å tro at man er politisk aktiv sammen med menneskene som møter opp og faktisk demonstrerer mot urett og risikerer noe.

Sosiale medier har ikke bare gjort kommunikasjon enkelt, de har også transformert politisk engasjement til en dagligdags aktivitet for dem som måtte ønske å involvere seg, og tillatt at vi tilsynelatende kan engasjere oss i alt vi oppfatter som verdt å kjempe for eller mot, uten egentlig å overveie hva det faktisk er vi har engasjert oss i. Men å støtte enkeltsaker som likelønn eller oljefrie soner i Lofoten med et lite klikk, et «ja» eller «nei», tar ikke høyde for at «enkeltsakene» alltid inngår i intrikate nett av økonomi, utdanning, demografi, tilretteleggelse, lokalpolitikk, arbeidsplasser, urbanisering, fritt yrkesvalg og, ikke minst, semantikk. Det er en enkel sak å si at man støtter en enkeltsak, eller til og med å gå under parolen for saken i et demonstrasjonstog – og samtidig gjøre en rekke personlige valg som underminerer den samme saken, uten å ta det inn over seg.

Har du allerede registrert deg? Logg inn

Les Samtiden.
For å forstå tiden du lever i

Vi analyserer og diskuterer de viktigste spørsmålene i en stadig mer kompleks verden

  • Norges ledende kulturtidsskrift siden 1890
  • Utkommer fire ganger i året på papir. Over 100 sider med dybdeartikler, essays, intervjuer, m.m.
  • Full tilgang til vårt digitale arkiv med tidligere numre.
  • Invitasjoner til våre arrangementer, nyhetsbrev, podkast, m.m.
  • Del tekstene våre med vennene dine

Vil du bare lese ferdig denne artikkelen?

Da må du registrere deg med en e-postadresse