Nora Aschim

Generasjon X? Y? Z?

Hangen til å sette en hel generasjon i bås er kontrær til det vi angivelig forventer av de samme menneskene – at de skal være kritiske, fri og uavhengige.

Samtiden spør

«Jeg tror noe av det viktigste ungdom kan gjøre opprør mot, er forventninger. Mange fokuserer for mye på å innfri forventningene som møter dem, og glemmer å ta egne valg og å stole på seg selv.»

Kjært barn har mange navn. Kjære barn også. Rundt årtusenskiftet ble det født flere flotte unger, som de siste åra har fått mange ulike merkelapper. «Generasjon prestasjon» er nok den som oftest går igjen, av og til i invertert utgave som «generasjon depresjon». Andre gjengangere er «generasjon identitet», «generasjon politisk korrekt» og, etter NRK-suksessen: «Skam-generasjonen». Lista kunne nok blitt tre–fire ganger lengre hvis man skulle dokumentere alle forsøk på å kategorisere dagens ungdom. Man prøver febrilsk å finne ett ord som skal forklare hele generasjonen: hvordan ungdommene tenker, hva de føler, hvem de kommer til å bli. Vi vet mye om hva som særpreger vår tids ungdom: Det er mindre kriminalitet blant dem. Mindre nikotin og rus. Flere har psykiske plager. Men hva kan vi kalle dem? Hva «heter» dagens ungdomsgenerasjon?

DE FORMENDE ÅRENE

Det er en grunn til at slike generasjonsmerkelapper oppstår. Det handler hovedsakelig om hvordan barn og ungdom utvikler seg, og hvordan de blir behandlet i ulike faser av livet sitt. Den tyske psykologen Erik Erikson (1902–94) utviklet en teori om menneskers utvikling i forskjellige stadier. Ifølge Erikson vil barn i alderen 6–12 år lære god arbeidsevne og få troen på egen dyktighet dersom de har en følelse av mestring og får riktig stimulans. Dersom et barn gjentatte ganger opplever å mislykkes, og forsøket på å mestre en oppgave ikke blir verdsatt, vil det utvikle en følelse av mindreverd. Undervisningen på barnetrinnet har de siste årene blitt lagt opp til at barn skal «sitte stille og lære» (i en enorm hastighet, hvis man ser på læreplanene). I stedet for å være opptatt av barnas mentalitet (som innebærer mye lek og sårbarhet), søker man heller en «idealelev».

Et annet alderstrinn den tyske psykologen framhever, er 13–20 år. Ifølge Erikson utvikler ungdom sin identitet i denne perioden. Dersom ungdom opplever for store krav til hvordan de skal være, kan det føre til rolleforvirring og identitetsproblemer. Ungdom i denne alderen er svært sårbare for inntrykk.

I dag møter disse menneskene et uoppnåelig skjønnhetsideal, forventninger om akademisk mestring og et krav om å redde planeten, i tillegg til at de skal være mennesker med god etikk som unngår ting som rus og lovbrudd, og som har god arbeidsmoral. Barn og ungdom som ikke har tro på egen dyktighet, sitter kanskje litt «fast» i 6–12-stadiet. De har et konstant ønske om å prestere, og en like stor frykt for ikke å få det til. Ungdom som opplever et hav av forventninger, kan ha utfordringer med å danne seg en identitet resten av livet. Dette kan være en del av årsakene til at vi snakker om «generasjon prestasjon» og «generasjon identitet».

Har du allerede registrert deg? Logg inn

Les Samtiden.
For å forstå tiden du lever i

Vi analyserer og diskuterer de viktigste spørsmålene i en stadig mer kompleks verden

  • Norges ledende kulturtidsskrift siden 1890
  • Utkommer fire ganger i året på papir. Over 100 sider med dybdeartikler, essays, intervjuer, m.m.
  • Full tilgang til vårt digitale arkiv med tidligere numre.
  • Invitasjoner til våre arrangementer, nyhetsbrev, podkast, m.m.
  • Del tekstene våre med vennene dine

Vil du bare lese ferdig denne artikkelen?

Da må du registrere deg med en e-postadresse