Gry Cecilie Rustad

Arven etter Skam

Hva vil stå igjen som det viktigste etter Skam? Medieforsker Gry Cecilie Rustad fremhever den digitale historiefortellingen – men heller ikke en medieforsker unnlater å la seg berøre av Skam.

Samtiden spør

«Man kan utvilsomt trekke linjene fra nyliberalismens økte ulikheter til Trump og Brexit. Jeg håper den kommende generasjonen kan snu trenden og finne en mer humanitær og solidarisk måte å organisere verden på.»

Hva fikk halve Norge til å si ord som føkkboy, hooke, rulle og serr? Og hva fikk jenter på videregående til å klippe av de lange blonde lokkene sine til en kort bob? Hva fikk dansker til å lure på hva doruller og russebuss er for noe rart, sommeren 2016? Hva gjorde Hartvig Nissens videregående skole til et yndet turistmål og gjorde at middelaldrende damer på Ellefest oppførte seg som 14-åringer på Justin Bieber-konsert?

Hvilken norsk kultureksport har fått oppslag i Vanity Fair, New York Times og The Guardian og drøssevis av priser og ros? Hva er et moderne, globalt internettfenomen med millioner av fans verden over – fra Kina,Thailand og Russland til Tyrkia, fra Brasil til USA og Canada? Med andre ord: Hva er den mest populære norske kultureksporten siden a-ha? Svaret er selvsagt NRKs nettserie Skam (2015–17). Serien følger en ungdomsgjeng fra første til andre trinn ved Hartvig Nissens videregående skole i Oslo. Hver sesong har en ny hovedkarakter, og handlingen ses fra denne karakterens perspektiv. Norge har aldri sett maken til et fenomen som Skam.

Hva sitter vi egentlig igjen med etter denne serien? Hva er arven etter Skam?

EN HELT NY SEEROPPLEVELSE

I et medievitenskapelig perspektiv kommer Skam til å stå igjen som en bauta i norsk tv-historie. Antakeligvis kommer den også til å stå igjen i den internasjonale tv-historien. Ikke fordi serien alltid var kunstnerisk perfekt, for det var den ikke, men fordi den lærte oss å se tv på en ny måte.Til tross for noen forsøk har ingen annen nettserie klart å ta nettets logikk i bruk i historiefortellingen på samme måte som Skam gjorde, og ingen av disse forsøkene har vært i nærheten av å oppnå kultstatusen som Skam nyter godt av verden over.

Skams målgruppe har vokst opp i et multimedialt miljø og er vant til alltid å være tilkoblet. Skams målgruppe ser heller på at noen spiller videospill på YouTube, enn på regulære tv-sendinger. De er også vant til en mer intens, fordypet og aktiv medieopplevelse gjennom spill og andre transmediale opplevelser. Hvis man lurer på hvordan fremtidens medier vil se ut, er det å undersøke tenåringenes medievaner antakeligvis et lurt sted å begynne. Tenåringers medievaner krever med andre ord nytenkning og innovasjon fra de tradisjonelle kringkastingskanalene. Og å tenke nytt var akkurat det NRK gjorde da de utviklet Skam.

Skam er en serie som ikke ses, men oppleves.Tv-forsker John Ellis deler mellom kinofilmens gaze og fjernsynets glance. Han mener kinofilmen og fjernsynet tilbyr to forskjellige opplevelser som følge av de to medienes mediespesifikke egenskaper. Han skiller mellom den oppslukende opplevelsen man kun får ved å la seg omslutte av kinoens mørke og vende all sin oppmerksomhet mot det store lerretet, og opplevelsen man får ved å se på fjernsyn. Sistnevnte foregår i hjemmet på en mindre skjerm, og man er som seer utsatt for alle mulige små forstyrrelser – telefonen som ringer, hunden som vil ut –, som igjen skaper en mindre konsentrert opplevelse.

En annen tv-forsker, Tania Modleski, har på sin side påpekt hvordan fortellerstrukturen til en sjanger som såpeserier tradisjonelt har vært tilpasset medievanene til sin målgruppe. Fordi målgruppen – hjemmeværende kvinner – gjerne gjorde husarbeid samtidig som de så på tv, fremstår såpeoperaen som repetitiv og syklisk, og speiler husmødrenes opplevelse av arbeidsoppgavene deres. Såpeoperaen er også dialogbasert, slik at man som seer ikke trenger å følge med på skjermen hele tiden.

Akkurat som såpeoperaen ble utviklet for å passe husmødres hverdagsrytme, er Skam tilpasset ungdommens dagligliv og medievaner. Skam er det jeg vil kalle en «sosiale medier»-fortelling, fordi den følger sosiale mediers logikk. På nettsiden skam.no danner fortellingsinformasjonen klipp, tekst og bilder i en feed. Da serien gikk, fungerte nettsiden som en Facebook-vegg ved at den nyeste (mest relevante) informasjonen dukket opp først, og man fulgte historien gjennom en blanding av tekst, video og bilder. Brukerne måtte selv aktivt sjekke veggen og visste aldri når ny informasjon ble lagt ut.

Dermed skiller Skam seg fra den tradisjonelle tv-serieopplevelsen på flere måter. Den avfeier programplanens, strømmetjenestenes og nettseriens forutsigbarhet. Netflix, Hulu og de fleste strømmetjenester søker å gi seerne en slags forutsigbarhet med lanseringsdato for en hel serie eller faste slippdager. Episodene forholder seg i lengde og omfang til den tradisjonelle tv-episodens standard på 30 eller 60 minutter. Det er banebrytende for en serie ikke å forholde seg til tv-mediets mest definerende kjennetegn, nemlig programplanens flyt og forutsigbarhet, og ikke engang standard episodelengde.

Skams fravær av forutsigbarhet i publiseringen av klipp og annen historieinformasjon, og bruken av sanntid, førte til en ny seeropplevelse. Historien og karakterene var ikke lenger noe man så på én time en gang i uka, de ble karakterer og historier seerne levde med. I stedet for at seerne satte av en time for å være med favorittkarakterene, ble karakterene som venner man fulgte. De ble gjort til en del av seernes hverdagsrytme.

De av seriens følgere som slet med søvnløshet, kunne for eksempel oppleve Isaks søvnløshet da et klipp ble lagt ut midt på natten med Isak som googlet det som holdt ham våken. Målgruppen kunne se karakterene dra hjem fra skolen, mens de selv satt på bussen hjem etter endt skoledag. Seerne ble tvunget til å vente med karakterene på godt og vondt. De måtte vente sammen med karakterene for å få svar på venneforespørselen, den kule festen eller at dustekjæresten skulle svare på den veldig viktige meldingen. Følgerne levde dermed med karakterene hele døgnet, hele uka.

Slik forandret Skam vår måte å oppleve seriefiksjon på.

Har du allerede registrert deg? Logg inn

Les Samtiden.
For å forstå tiden du lever i

Vi analyserer og diskuterer de viktigste spørsmålene i en stadig mer kompleks verden

  • Norges ledende kulturtidsskrift siden 1890
  • Utkommer fire ganger i året på papir. Over 100 sider med dybdeartikler, essays, intervjuer, m.m.
  • Full tilgang til vårt digitale arkiv med tidligere numre.
  • Invitasjoner til våre arrangementer, nyhetsbrev, podkast, m.m.
  • Del tekstene våre med vennene dine

Vil du bare lese ferdig denne artikkelen?

Da må du registrere deg med en e-postadresse