Fritt frem for det frie ord
"Stiftelsen Fritt Ord har gjennom årene støttet hundrevis av formål. Noen av dem har vært høyst diskutable, andre ganske tvilsomme, men alle har de vært i tråd med stiftelsens formål."
Det er fullt mulig å beskylde Mandag Morgen for å ha fått ”hakk i plata” når vi igjen slår et slag for ytringsfrihetens kår. For en uke siden berømmet vi Jonas Gahr Støre for hans kraftfulle motmæle overfor Irans president under FN’s verdenskonferanse, til tross for at de øvrige vestlige representanter valgte å forlate salen i protest. Denne gang vil vi støtte styreleder Francis Sejersted i Fritt Ord for organisasjonens tildeling av Fritt Ord-prisen til filosofen Nina Karin Monsen. Vår støtte til Sejerstad innebærer ingen sanksjon av Nina Karin Monsens meninger. Tvert i mot finner vi dem antikverte og i tillegg unødvendig stigmatiserende overfor den homofile minoritet. Men den diskusjonen hører hjemme i en annen debatt, som vi velger å la ligge. Det saken står om er hvorvidt hun fortjener Fritt Ord-prisen eller ikke. Det er der vi grunnleggende er på Francis Sejersteds og Fritt Ords side.
Tuftet som den er på Narvesen-aksjer, er stiftelsen Fritt Ord et ektefødt barn av det frie ords frie flyt. Narvesen var i de første tiår etter krigen den eneste distribusjonskanal for internasjonale aviser og tidsskrifter. Effektivt slo bedriften en kile inn i den norske etterkrigstids politiske ensretting og meningskontroll. Stiftelsen Fritt Ord (som sitter på en formue på rundt to milliarder) har da også som formål å «verne om og styrke ytringsfriheten i Norge, særlig ved å stimulere den levende debatt og den uredde bruk av det frie ord».
Stiftelsen har gjennom årene støttet hundrevis av formål. Noen av dem har vært høyst diskutable, andre ganske tvilsomme, men alle har de vært i tråd med stiftelsens formål. Francis Sejersted har gjort sitt beste for å forklare at det ikke er Fritt Ords oppgave å støtte eller imøtegå meninger, men å sørge for at meningene får lov å slippe frem i lyset. Med dette som bakteppe ville det være vanskelig å unngå Nina Karin Monsen, et av de få mennesker som synes å hente næring av å være politisk ukorrekt, og som naturlig nok har fått gjennomgå for det.
Det er derfor ganske forstemmende at Kim Friele ikke kan tåle at den samme formålsparagraf som skaffet henne Fritt Ord-prisen i 1978 nå har bevirket at prisen går til en av hennes mest profilerte motstandere. I Norge har vi nettopp vært gjennom en blasfemidebatt. Med et nødskrik ble vi reddet fra å begå en skandale. I diskusjonen etter de danske Mohammed-karikaturene var den norske regjering så tafatt at det var til å gråte av. Nå kaller Kim Friele Fritt Ord-prisen for Judas-penger. Men heldigvis har vi fortsatt Jonas Gahr Støre og Francis Sejersted, som begge, om enn på hver sin måte, synes det er bedre med klar tale enn å vende ryggen til.
Her i mandag morgen mener vi Kim Friele burde kjøpe rødvin for de 60.000 kronene hun mottok i 1978 og samle sine lesbiske venner til en feiring av ytringsfriheten og politisk ukorrekte meninger. De har alle nytt godt av begge deler. Skulle hun derimot gjøre alvor av å returnere «sølvpengene», bør hun definitivt inflasjonsjustere beløpet til fordel for ytterligere bidrag fra Fritt Ord til en «levende debatt og uredd bruk av det frie ord».
