Mandag Morgens ekspertpanel: «Eldrebølgen skaper størst vekst»

Mandag Morgens ekspertpanel har latt seg lokke til å spå om fremtiden. De er stilt noen av de samme spørsmålene som næringslivslederne i den foregående artikkelen, samt noen andre. De fem ekspertene ser på samfunnet fra ulike ståsted, men er alle kapasiteter innen økonomi og næringsliv.

Og selv med ulikt utgangspunkt, er Mandag Morgens eksperter nokså samstemte i sin analyse av «Nye Norge mot 2020»:

Helse- og omsorg: Både fordi vi får flere eldre og pleietrengende, men også fordi den teknologiske utviklingen skjer raskt innen helsesektoren, vil helserelaterte virksomheter oppleve enorm vekst de kommende årene. Den varslede eldrebølgen bidrar til ytterligere vekst i offentlig sektor.

Grønt og grått: Grønn teknologi og fornybar energi er kunnskapsbaserte sektorer med høyt vekstpotensial. Men også den «gamle» olje- og gassindustrien vil være viktig i tiden frem mot 2020. Spådommer: Den globale utviklingen er avhengig av ny vekst i USA. Flertallet av ekspertene tror den kommer i løpet av 2010.

Kunnskap er makt

Det ligger store vekstmuligheter i ny kunnskapssektor i skjæringspunktet mellom forskning, industri, energi og tjenester, inkludert helsesektoren, sier professor Erik Reinert. Han advarer imidlertid om at dette er en utvikling som ikke vil skje automatisk, og at den må ha politisk drahjelp:

– Dette skjer ikke av seg selv. Norge må skaffe seg en tydelig teknologi- og forskningspolitikk. Det ikke å ta politiske avgjørelser her er også å ta en avgjørelse, sier han. Kapitalforvalter i Storebrand, Olav Chen, er opptatt av realistmangelen. – For tiden er det manko på folk som studerer realfag og altfor mange som velger «myke» fag. Etterspørselen etter de som velger hardere studier som realfag tror jeg derfor fortsatt vil være stor, fordi mange flere ønsker å jobbe og utdanne seg i «selvrealiserende» bransjer i et rikt land som Norge.

NHOs sjeføkonom, Tor Steig, mener næringsutviklingen må ta utgangspunkt i Norges sterke sider: Kunnskapsnivået vil øke i en fornyet funksjonsspesialisering innen alle næringer. Arbeidsintensive funksjoner vil bli overlatt til spesialiserte underleverandører, ofte i utlandet. Olje- og gassteknologi vil fortsatt være et viktig norsk satsingsområde, mens transport og logistikkbehovet igjen vil øke som følge av globalisert spesialisering. Norge vil derfor kunne gjøre det bra i sjøtransport og logistikk, sier han.

Steig får følge av sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i First Securities: Transportsektoren vil oppleve vekst på grunn av økt produksjon og forbruk, sier han, og oppsummerer sine spådommer om de kommende vinnerbransjene effektivt på følgende måte: Grønn teknologi vil være en lang og nødvendig trend, konsulentbransjen vil vokse på grunn av økt kompetanseinnhold og helse vinner alltid, påpeker Andreassen, som også tror på et comeback for teknologitung industri. Finans og økonomi derimot, er på retur, i alle fall som egen bransje, mener sjeføkonomen, Og mediene er overbefolket allerede, og vil nok heller ikke nå helt opp i konkurransen om fremtiden.

Også Olav Chen har tro på at Norge vil leve godt av olje og gass også i fremtiden. – Selv om vi opplever et lite set back nå, vil etterspørselen etter olje og råvarer stige igjen, og holde seg godt når middelklassen i fremvoksende økonomier som Kina og India øker kraftig, sier Chen. Men også innen miljøteknologi og fornybar energi vil vi se høy vekst, mener han. – Klimaet vil komme sterkere tilbake på dagsorden når vi har lagt finanskrisen bak oss, fordi dette ikke er noe problem som kan løses over natten. Norge som rik nasjon kan og vil bruke mer ressurser i denne sektoren.

LOs sjeføkonom, Stein Reegård, mener helt klart at utdanning, helse og omsorg blir betydelige vekstbransjer i årene fremover. – Den virkelig tunge eldrebølgen kommer først rundt 2020, men disse områdene vil vokse slik de også har gjort frem til nå, sier han.

Reegård er klar over at etterspørselen etter arbeidskraft vil bli høy, men peker på at sysselsettingen i Norge har vokst med nesten 300.000 bare de tre siste årene.

– Rekruttering til vekstbransjene er selvsagt mulig. I løpet av de siste 20 årene har man økt sysselsettingen i helse og omsorg med rundt 250.000, og innen undervisning med 50.000, sier Reegård.

Eldrebølgen utforder

Eldrebølgen vil øke befolkningens behov innen helse- og omsorgstjenester, og Mandag Morgens ekspertpanel mener at helsesektoren vil oppleve aller høyest vekst, både i antall ansatte og i bransjer tilknyttet sektoren. Innen 2035 blir det dobbelt så mange eldre over 80 år. Dette vil øke befolkningens behov for tjenester, samtidig som tilgangen på arbeidskraft vil være knapp.

– Eldrebølgen er ikke noe man kan skyve under teppet, men en demografisk realitet som jeg er sikker på vil skylle over landet frem mot 2020 og utover, sier Olav Chen i Storebrand Kapitalforvalt-ning.

For om 20 år kan vi mangle 14.000 sykepleiere, mens cirka en tredjedel av barnevernspedagogene kan være overflødige. Ifølge en fersk rapport fra SSB vil den gruppen det er størst etterspørsel etter være helsefagarbeidere (hjelpepleiere og omsorgsarbeidere). Over 40.000 nye årsverk i de yrkene vil det være behov for om 20 år. Per 2007 er det nesten 115.000 personer med slik utdanning i Norge.

Ekspertpanelet mener veksten i helsesektoren vil bidra til at vi fortsatt vil ha en stor og omfattende offentlig sektor, og at denne vil vokse ytterligere som følge av de økende behovene innen helse- og omsorg, og også innen utdanning. – Vi vil se store teknologiske gjennombrudd innen medisinen, også effektivisering, men samtidig fører den nye teknologien til at behandlingsmulighetene øker voldsomt. Så både helse og omsorgssektoren vil øke som andel av BNP, sier professor Erik S. Reinert.

– Med referanse til behovet for flere i helse og omsorg, samt gode statsfinanser, så tror jeg offentlig sektor vil vokse frem mot 2015. På kort sikt bidrar Keynes-stimulien i forbindelse med finanskrisen også til dette, og til at veksten blir vanskelig å reversere når realøkonomien stabiliserer seg. Jeg tror kanskje offentlig forvaltning vil utgjøre rundt 40 prosent og sannsynligvis mer når eldrebølgen slår klarere innover oss, sier Olav Chen.

Krystallkulen

Mandag Morgens ekspertpanel er ganske samstemte i sine spådommer om fremtiden. Helse er vinneren, sammen med kompetanse. Panelets oppfatning av hva som vil være de sterkeste driverne for vekst er blant annet ny vekst i USA i løpet av neste år. Fire av ekspertene mener vi vil se vekst i BNP i USA i løpet av 2010. – Stor fleksibilitet i amerikansk arbeidsmarked taler for at USA tar seg opp igjen mot slutten av 2010 eller før, mener Tor Steig.

Erik Reinert er uenig med de andre på dette punktet. USA vil ikke oppleve vekst før tidligst i 2015, mener han, og forklarer sitt synspunkt slik:

– Det er mulig at amerikanerne vil oppleve vekst i BNP før den tid, men de får neppe vekst i reallønningene, som har beveget seg svært lite siden begynnelsen av 1970-tallet. Slik jeg ser det er det her kjernen i USAs problem ligger, sier Reinert. Når det gjelder de første vårtegn i Norge – der bedriftene igjen begynner å ansette folk, slik at tallet på arbeidsledige vil synke – er panelet delt på midten i sine antagelser. Chen og Andreassen mener at våren kommer i løpet av 2010, mens LO-Reegård og NHO-Steig er rørende enige om at vi nok må vente til 2011.

– Norske bedrifter vil begynne å ansette i løpet av 2011, men først vil produktiviteten ta seg opp, sier Steig.

Harald Magnus Andreassen påpeker at det ikke er biologisk korrekt å beskrive økt sysselsetting som det første vårtegnet. – Dette er ikke det første vårtegn. Arbeidsmarkedet snur lenge etter at økonomien har snudd. Sysselsettingen begynner også normalt å stige før ledigheten begynner å synke, sier Andreassen.

Erik Reinert mener politikerne sitter med nøkkelen til lysere tider.

- Dette er også helt avhengig av hvilken politikk som blir ført. Dersom kampen mot arbeidsløshet preges av kortsiktighet, kan dette skade sysselsettingen på sikt, advarer han.

Redaksjonen Mandag Morgen

Knut Petter Rønne, Britt Wang

kpr@mandagmorgen.no