Krisefrykt gir nye tanker - Folk søker trygghet i materielle verdier

Under den økonomiske krisen på slutten av 1980-tallet skjedde et brått omslag i nordmenns holdninger. Etter en lang periode med vekst siden andre verdenskrig skjedde det et jordskjelv i den norske økonomien høsten 1987. Høye renter, stigende arbeidsledighet og en mengde konkurser skapte sterk frykt blant mange mennesker. Dermed ble verdier som hadde vokst frem i etterkrigstiden fullstendig reversert:

– Folk ble opptatt av å sikre seg materielt og økonomisk. Det ble en mer nytelses- og forbruksorientert trend, og kanskje mer egoisme, sier direktør Erik Dalen i Synovate Norge.

Han har ansvar for gjennomføring og drift av undersøkelsen Norsk Monitor, som måler nordmenns verdier og hvordan verdiprioriteringene påvirker adferd og holdninger. Verdiprioriteringene svinger blant annet i takt med økonomien: Gode tider og små bekymringer for å få dekket materielle behov, gir overskudd til å bry seg om andre:

– Nedgangen i bekymring for miljøet var påfallende på 1990-tallet. Da folk flest fikk det bedre, vokste engasjementet igjen. Fra begynnelsen av 2000-tallet fikk vi på nytt en trend med idealisme og anti-materialisme. Frykt for terror kan ha gjort folk mer opptatt av å ta vare på hverandre. Men først og fremst tror vi denne trenden er skapt av en voldsom vekst i velstanden, sier Dalen.

Resultatene er i samsvar med en teori utviklet av den amerikanske statsviteren Ronald Inglehart (se tekstboks). Han har hevdet at den økende velstanden i vestlige industrisamfunn gir generasjonsskiller når det gjelder verdier. Spørsmålet er om finanskrisen som herjer verden vil føre til et nytt vendepunkt med økt fokus på materiell og fysisk trygghet.

– Det spennende er å se hva slags reaksjoner som kommer nå. Vi vet ennå ikke omfanget av usikkerheten og hvor mange som blir rammet, sier Dalen. Han understreker at resultatene fra Norsk Monitor ikke nødvendigvis kan brukes til å spå om fremtiden.

– Det kan jo tenkes at troen på den sorgløse tilværelsen ikke er så gjennomgripende som før tilbakeslaget i 1987. Den gang var folk nærmest lært opp til å tro at velstanden bare ville øke. Beskjedne tilbakeslag ga derfor store psykologiske effekter. Kanskje nordmenn nå har lært at etter en økonomisk vekstperiode får man et tilbakeslag som igjen følges av vekst, sier Dalen.

Stress på børsen

Etter børsfallet i 1987 utførte stressforsker Are Holen ved NTNU en undersøkelse blant norske aksjemeglere. Den viste blant annet at de var mer robuste til å stå imot psykisk stress enn andre.

– Meglernes personlighet var preget av lite usikkerhet og nervøse plager, kombinert med en høy grad av selvhevdelse, sier Holen. På tross av et kraftig kurstap var stressnivået normalt. Ingen av meglerne vurderte å ta sitt eget liv.

– Jeg hadde ventet noe sterkere reaksjoner og at krisen skulle gå mer innpå dem følelsesmessig, sier Holen. I utgangspunktet mener han det er positivt at meglerne har et profesjonelt forhold til jobben sin og ikke tar nedgangstidene for personlig. En viss evne til distanse er nødvendig i mange yrker. Men hvis likegyldigheten er for sterk, kan det være et faresignal.

– Hvis meglere blir ufølsomme for hva som skjer med pengene til andre mennesker, er det uheldig, sier Holen. Han mener en krise gir folk en mulighet til å bli ristet ut av gamle vaner.

– Krisen er ofte et vendepunkt, et sted der ting tar en ny retning. Noen få faller, men for andre er den en situasjon der man vokser, sier Holen.

For de som faller kan en økonomisk krise likevel bli en katastrofal hendelse. – Tunge gjeldsbyrder kan for eksempel føre til store sosiale, psykiske og helsemessige belastninger, sier selvmords- og kriminalitetsforsker Yngve Hammerlin ved Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS).

Han påpeker at vi de siste 30 årene er blitt viklet inn i en livsførsel der det tas for gitt en økonomisk logikk som går ut på at det er markedet, og ikke mennesker, som styrer.

– Vi lever på mange måter i de «økonomiske forholdenes tause tvang», med en ideologisk logikk som kaster skygger inn i hverdagslivet. Denne ideologien kan ofte få en menneskefiendtlig, kynisk og egoistisk karakter, sier Hammerlin.

Følelsen av ikke å ha kontroll over sin egen livssituasjon, gjør at mange opplever en angstfylt oppgitthet og fortvilelse. Én konsekvens er at kriminalitetsbildet kan endre seg:

– Historisk har vi sett at de fleste typer forbrytelser kan tilta i en krisesituasjon, nettopp fordi mange mennesker velger ikke-legitime måter å sikre sine eksistensbetingelser og posisjoner på, sier Hammerlin. Andre velger å ta sitt eget liv når den sosiale og materielle tapslisten blir for lang.

– Fortvilelsen blir tydeligere og forsterkes av disse tapene som oppstår under og i kriser og med sosiale endringer, sier Hammerlin.

Unngå panikk

For å unngå panikk i krisetider er det viktig at folk får riktig type informasjon, mener professor i krisepsykiatri Lars Weisæth ved Universitetet i Oslo.

– Det er forsket mye på folk som befinner seg i en farlig situasjon. Når vi ikke har forutsetninger for å vurdere hva som skjer, blir vi mye mer sosialt påvirkelige enn ellers. Folk har lett for å følge bjellesauer. Har man da en god rollemodell, er man godt hjulpet, sier han.

Det finnes metoder for å henvende seg til befolkningen for å få dem til å opptre eller handle fornuftig på. Dette kalles risikokommunikasjon. Tre krav må fylles for å nå frem, bli forstått og påvirke folk:

* Den som uttaler seg må bli sett på som kompetent.

* Han eller hun må være kjent for å være åpen, ærlig, tilgjengelig og uavhengig.

* Han eller hun må ha evne til empatisk kommunikasjon.

– Problemet under en finanskrise er at det ofte er de som uttaler seg som er årsak til krisen. Bank og finansfolk har mindre tillit enn før. For økonomer er det ikke bare vanskelig, men umulig å forutsi hva som vil skje, sier Weisæth. En god risikokommunikator må uttale seg på en måte som gjør at ikke alle får panikk selv om situasjonen er alvorlig.

– Hvis en båt har fått slagside vil man ikke at alle skal løpe til den andre siden. Ofte er det beste rådet: “Ikke få panikk, ikke bli for redd.” Er man nervøs, har man ikke det beste grunnlaget for fornuftige beslutninger. Å være skjerpet er derimot bra, sier Weisæth. For å komme igjennom en krise er det viktig å tenke igjennom hva slags interesser den som uttaler seg har, mener Weisæth.

– Lytt til dem som har tyngst kompetanse. Akademikere innen økonomifeltet har trygg jobb på universitetet uansett hva de sier. Meglere har derimot en egeninteresse av at du kjøper og selger ofte. Selv om krisen rammer store deler av befolkningen, mener han det er viktig at folk ikke slutter å bruke penger.

– Vi har en protestantisk arbeidsmoral. Det gir en følelse av renhet og trygghet å kutte ut ting, og spare. De som trenger å redusere forbruket, er folk som har lånt for mye til bolig og har kort ansiennitet i arbeidslivet. Det er de vi må være solidariske med. Men alle som har en god økonomi, bør sørge for å holde forbruket oppe, mener Weisæth.

Ført bak lyset

Nordmenn er blitt fordummet av stadig å høre at Norge er verdens rikeste land, ifølge Weisæth.

– Krisen er blitt bagatellisert. Det blir oppfattet som om vi sitter trygt på tilskuerbenken i Norge og observerer problemene i andre land. Det tok lang tid før vi fikk høre fra sentralt hold at vi ikke bare blir berørt, men kanskje også kraftig berørt av krisen, sier Weisæth.

Hvis et problem er blitt benektet og bagatellisert, vil det ofte føre til en større frykt enn nødvendig når folk til slutt må erkjenne hva som skjer.

– Troen på immunitet er falsk. I virkeligheten har vi en økonomi som er svært sårbar og åpen i et globalt marked. Når folk ser konsekvensene av krisen for sent, har man ikke det beste grunnlaget for å komme ut av den, sier Weisæth.

Én konsekvens av krisen er at arbeidsledigheten stiger. I dag er nordmenns identitet sterkt knyttet til hva de jobber med.

– Da folk mistet jobben på slutten av 1980-tallet, var det mange som reagerte med å tenke: «Hva galt har jeg gjort?». I Norge er det et stort tabu ikke å ha jobb. Dermed ble mange presset inn i sykdomsroller. Flere trygdede bidro til å skjule de høye ledighetstallene. På den måten kan velferdsstaten være farlig, sier Weisæth.

Studier av arbeidsledighet viser at det ikke er fattigdom, men tap av fellesskap som er det største problemet med ikke å ha jobb.

– Dersom det blir kollektiv arbeidsledighet, kan det hende at det oppleves litt lettere å kalle seg arbeidsledig, sier Weisæth. Folk i USA har et lavere sikkerhetsnett enn i Norge – men også en høyere toleranse for å miste jobben, mener han.

– De føler seg ikke så inkompetente når jobben ryker. De skjønner at det er snakk om markedskrefter, sier Weisæth.

Nye muligheter

Professor i sosialpsykologi ved NTNU, Arnulf Kolstad mener økonomiske kriser kan påvirke folks moral og væremåte på to forskjellige måter:

– På den ene siden kan folk bli mer bevisst på ting de ikke har tenkt på før. Det gjelder både miljøproblemer og forståelse for at forbruket ikke kan vokse inn i himmelen, sier Kolstad. Dersom folk ser vanskeligheter omkring seg og føler at de må bidra, kan det føre til en høyere moral.

– En krise kan føre til mindre fokus på egen karriere og på konkurransen om å være mest mulig vellykket. Dette kan gjøre at folk blir mer ansvarlige, sier Kolstad.

På den andre siden er det mulig å se for seg at ideen om at alle kjemper mot alle, blir forsterket. Da må folk kjempe enda hardere enn før for å karre til seg det som er. Mange føler at spisse albuer blir nødvendig for å overleve, ifølge Kolstad.

– Dette kan føre til umoralsk opptreden, ved at folk gir blaffen i andre. For eksempel kan folk som ønsker å selge huset sitt til høyest mulig pris, la være å fortelle om de dårlige sidene, sier Kolstad. Han velger likevel å tro at økonomiske nedgangstider kan påvirke folk på en positiv måte:

– Jeg tror denne krisen er en mulighet til å stoppe opp. I stedet for å rase frem i stadig høyere fart, kan man gå av toget og tenke mens man står på stasjonen, sier Kolstad.

Da får krisen litt av den samme funksjonen som nyttårsaften: Tenke over året som var, gjøre opp status, og planlegge fremtiden.

– Kanskje vi trenger begivenheter som dette – en bråstopp i hele systemet. Hvis vi går av toget en stund, kan vi kanskje ende opp som både klokere og mer moralske, sier Arnulf Kolstad.

Tekstboks

Ingleharts teori om postmaterialisme

Ronald F. Inglehart er statsviter ved University of Michigan.

Han er mest kjent for sin teori om postmaterialisme i vestlige industrialiserte land.

Teorien går ut på at tidligere generasjoner som har vokst opp med knapphet på materielle goder, er opptatt av å sikre seg materiell og fysisk trygghet.

Nye generasjoner som tar velstand som en selvfølge, blir derimot mer opptatt av postmaterialistiske verdier som personlig utvikling, fellesskap og miljøvern.

Teorien har fått mye kritikk – men blir fremdeles sett på som aktuell.

Tekstboks

Norsk Monitor

Norsk Monitor er en todelt intervjuundersøkelse som er blitt gjennomført annethvert år siden 1985.

På den ene siden kartlegger den nordmenns grunnholdninger, overbevisninger og oppslutninger om sosiokulturelle verdier.

På den annen side blir forbruk, holdninger og adferd undersøkt.

Verdiene uttrykker nordmenns grunnleggende oppfatninger om hva som er riktig og galt, hvordan de bør opptre i ulike situasjoner, hva som er deres mål på forskjellige områder, og hvilke midler som er akseptable for å nå målene.

Forrige undersøkelse ble gjennomført høsten 2007. Neste undersøkelse blir gjennomført høsten 2009.

Redaksjonen Mandag Morgen

Julia S. Perelstein

julia@mandagmorgen.no