– Vi trenger julenostalgi mer enn noensinne

For Håvard Mossige blir det naturlig å lete etter julestemning hele året. Nå er han på ferde igjen – med et julehefte om julefeiringen i «gamle dager».

Håvard Mossige har tidligere laget to julehefter basert på Anders B. Wilses fotografier, og ett om den norsk-amerikanske julen. Nå er han tilbake med et hefte om jul i gamle dager, kalt «Glad jul». Her har han blant annet samlet kuriøse avisklipp og annonser – og vi spør om den nostalgiske julen tiltaler oss litt ekstra akkurat nå – i pandemitid?

– Glede og latter er vel etterlengtet for oss alle nå, det har vært to strevsomme år. Fortiden har ett og annet å lære oss, blant annet at det har vært strevsomt før også. Da har man hjulpet hverandre, kjempet seg gjennom og ting er blitt bra igjen, sier julehefteentusiasten.

– Det er jo slik at vår tid også er en historisk tid. Det ligger mye optimisme i akkurat det, sier han videre til NTB.

Mossiges hefte av året gir oss glimt fra tidligere tiders høytid gjennom gamle postkort, gavetips og annonser. For Mossige har det vært et stort arbeid å samle inn alt, og han innrømmer at han tenker mye på jula hele året igjennom.

– Hyggelige tilbakemeldinger og pene terningkast gjør det meningsfylt å lage disse heftene, det er blitt en liten tradisjon. Noen finner forfedre på bilder eller avisklipp, og tar kontakt. Jeg opplever at det stadig er noe nytt å lære, tråder og sammenhenger som det er gøy å oppdage. Så ja, det blir nok litt jul gjennom store deler av året for meg.

– I sommer var jeg eksempelvis innom en ekte årgangskiosk, og tenkte: Hvordan var de gammeldagse krambodene før jul? Det ble et kapittel i årets hefte.

Lyset som noe magisk

Felles for Mossiges julehefter er at de gjennom postkort, klipp, fotografier og notiser skaper stemningsmettede tidsbilder. Han lover også både romantikk og enkelte vemodige innslag i årets hefte – som er det mest innholdsrike han har laget til nå.

I materialet han tråler trer det også fram: Hvor sterkt jula har stått – også i trange tider.

– Julestjernen skinte nok klarere da kulde og mørke preget tilværelsen. I dag er vi bedre stilt, lys tar vi som en selvfølge, men det er jo egentlig noe magisk. I starten var elektrisk belysning en severdighet folk tok inngangspenger for å vise fram.

Han legger til om julas stilling for noen ganske så få generasjoner siden:

– For en sulten barnemunn må julegodteri ha vært en smak av himmelen. Den gang kunne man virkelig nyte nøtter og juleepler, men gjør vi det i dag? Jeg vil også tro at stillheten som senket seg var dypere og mer fredfull enn den vi opplever i dag. Det lyste i stille grender, og også i byene kunne man se stjernehimmelen.

Mossige tror det er noe ved den «gammeldagse» jula som tiltaler samtidsmennesket:

– Julen er så rikholdig, den er både tradisjon, glede og vemod over at tiden går. På sitt beste gir den forankring. Noe som står stødig og som vi kan vende tilbake til. Omskiftelige tider gir nok ekstra grobunn for nostalgi, vi ønsker oss tilbake til det enkle og ekte, slår han fast.

Mose i brødet

Håvard Mossige tror alle med et snev av fascinasjon for gamle dagers jul vil finne noe å glede seg over. Også vintage- og designinteresserte vil finne mye stilig, og for noen vil det nyere materialet, fram til 1960-tallet, vekke minner. Dagens unge vil kanskje glede seg mest over alt det kuriøse, og se humoren, sier han.

Historier fra årgangsavisene forteller både om gårdsnissen, huldrefolk og trollpoteter. I tillegg til bilder fra arkiver, noen som han selv har kolorert, byr heftet på julekort, selskapsleker, gåter, quiz og årgangsvitser. I tillegg til et par egenskrevne juledikt.

På spørsmål om hva som har truffet ham litt ekstra i hjertet under arbeidet med årets hefte, sier han:

– Etter siste verdenskrig var det mangel på det meste, og oppslag kunngjorde at man kunne søke om å få noen gram kakao til julens barneselskaper. I mellomkrigstiden ser man avisnotiser om hungersnød i deler av Finnmark, barna sultet seg gjennom julen. Det setter dagens feiring i en smule perspektiv. I 1917 vurderte myndighetene bruk av mose i brødbakingen, den komiteen ble pussig nok ledet av rein-inspektør Nissen.

Enkelte elementer i juleheftet vil kanskje også overraske leseren litt, tror han:

– At bananer og brevduer ble gitt som julegaver, er kanskje nytt for mange. Og at kvinner for 110 år siden satte inn annonser der de ønsket seg «julekjæreste». Men mye er også likt. Man finner for eksempel løsslupne private festbilder fra starten av 1900-tallet. En innsender i Morgenbladet klager i 1899 over «presangvrøvlet» og at hele slekta forventer dyre og fine gaver: «Det er ikke Statsskatten som kommer til at ødelægge Norge. Det er Julepresenterne!»