Stikkene, kjøligheten og den passive aggresjonen får publimkum til grøsse fordi vi kjenner oss igjen i parforhold som går til grunne

Et par i kampmodus…hun hakker på Daniel, men er kanskje den mest sårbare….har forsøkt med ord og sex, men fortvilelsen bygger seg opp…ønsket om gjensidig forelskelse og egenskaper som vennlighet og tillit.

Lesetid: Ca. 9 minutter.

En rødvinsdrikkende kvinne med moderne, vide, perfekte bukser og perfekt blond sveis sitter som plantet i den perfekte sofaen mens hun stirrer ned i pc-en.

Ektemannen, som spiser oppvarmet lasagne, verdiger hun knapt et blikk. Han er nettopp kommet hjem fra jobb, men det er åpenbart ikke plass til ham i sofaen – så han står enten på gulvet eller sitter lenger unna.

Paret er i full kampmodus. Spydige replikker hagler, og følelsene koker – men alt under det tynne fernisset av pen middelklasse-overflate.

Gjenkjennelig

«Eks», som for tiden spilles på Det norske teatret, er et relativt nyskrevet skuespill, av tyskeren Marius von Mayenburg.

Min teatergjest, Marius Stavang sitter ytterst på stolsetet. Som psykolog er det han observerer på scenen langt fra nytt. Det er egentlig skremmende gjenkjennelig fra terapirommet. Mange par snakker nesten utelukkende sammen om hvem som skal varme opp lasagnen og lignende hverdagsligheter, kommenterer han etterpå.

– Et veldig bra stykke, som jeg tror kan få en det publikummere til å grøsse. Fordi vi kjenner oss så lett igjen i egne parforhold eller tidligere parforhold. Det å komme hjem etter jobb, enten man er foreldre eller ikke, og så begynner stikkene, kjøligheten og den passive aggresjonen. Mange par sitter fast i overflateaggresjon, og får ikke til å snakke om kjernen.

Det som er interessant med Sibylle og Daniel, er at de snakker hele tiden, påpeker psykologen.

Sårbarhet

– Kona i stykket, Sibylle, er ufordragelig, virkelig slem. Den foraktfulle grimasen sitter fast i fjeset hennes. Men hun viser også tegn på sårbarhet?

– Hun hakker på Daniel, men hun er kanskje den mest sårbare av de tre. For hun er glad i ham, slik jeg leser det, og hun kjemper for sitt ekteskap. Hun håner ham, men hun gjør det i desperasjon av ikke å nå inn, mener Stavang.

– Men hun gjør jo noe som hadde vært helt utilgivelig hvis hun hadde vært mann: Hun slår sin partner?

– Sannsynligvis på grunn av desperasjon. Hun har forsøkt med ord, det hjalp ikke. Hun har forsøkt med sex. Så bygger fortvilelsen seg opp, og hun mister kontrollen, sier Stavang og skjelner mellom to typer partnervold.

– Den ene er desperasjonsdrevet, ved at man opplever ikke å nå inn til partneren uansett hva man sier eller gjør. Det er like mange kvinner som menn som bedriver slik vold, forteller han. Det er ofte lett banking og knuffing, men kan være mer fysisk alvorlig. Den andre typen partnervolder er mer planlagt, kald og kontrollerende – og oftere forbundet med psykopati. Her er det flest menn, og ofrene er kvinner. Vold er uansett ikke bra, understreker Stavang, men det er den sistnevnte utgaven som er den farligste.

Ulykken i ekteskapet

Det er ikke helt klart hvordan det går til slutt – men vi ser i hvert fall ikke Daniel på vei ut døren sammen med Franziska, som han åpenbart har bedre kjemi med. Opplever du Daniel som en feiging?

– Kanskje. Han er mer flyktig, viser større bredde, synes jeg. Eller kanskje man kan si at han ikke henger så godt sammen som karakter, som de to kvinneskikkelsene gjør.

Det kan tenkes at menn er «feigere» i parforhold. Flere fagfolk mener for eksempel at menn oftere har en kvinne som venter, og at menn sjeldnere gjør det slutt uten å ha noe å gå til. Damer går oftere uten at noen venter. Det kan virke som at Daniel skjønner at Franziska ikke vil ha ham til slutt.

– Lever Sibylle og Daniel i et «typisk ekteskap» av i dag?

– Jeg tror nok at det er ganske typisk. Halvparten av ekteskapene ender jo i skilsmisse. Ofte handler det om at den ene eller begge parter føler de ikke blir sett, elsket eller akseptert som man er. Daniel tror kanskje ikke at han er god nok for den kjølige og perfekte Sibylle med overlegekompetanse. Han kan føle seg underlegen.

Samme konflikt hver dag

– Er det vanlig å dypsnakke så lite med partneren sin som i denne tragi-komiske situasjonen – for oppsetningen var jo morsom også, tross tematikken?

– En kjent amerikansk psykolog, John Gottman, gjorde et forsøk hvor han ba en rekke par om å diskutere noe de var uenig i. De kranglet over ulike ting – for eksempel at «han har ikke tid til meg», eller «hun vil ikke ha sex ofte nok». Så ba Gottman dem om å komme inn igjen flere år etterpå. Da de kom tilbake, snakket de om akkurat det samme, på samme måte. Det var som om tiden hadde stått stille. Mange par er over tid fanget i uløselige konflikter, og dette kommer til uttrykk ved at de krangler om det samme om igjen og om igjen. Slik virker det også for Sibylle og Daniel.

Trygghet og vane

– Det var forstemmende. De fleste mennesker gifter seg vel i håpet om å bli lykkelig?

– Man kan bli utrolig lykkelig i et parforhold, men det er ikke sånn at vi bare kan regne med det. Når man lever tett på en person som man er avhengig av, men også er grunnleggende ulik, er konflikt uunngåelig og like naturlig som harmoni.

Forskning viser, påpeker Stavang, at de tingene som par krangler om, ofte er sånt som er uløselig. Å forhandle om det man er uenig i, er ingen perfekt løsning. Resultatet kan aldri bli mer enn halvgodt. Den ene parten vil noe den andre faktisk ikke vil.

– Forskning viser at single kvinner ofte er de lykkeligste. Men det er gjort lite forskning på single, det skal jeg skrive min doktorgrad om.

– Har de single lyst til å forbli single da?

– De fleste single rapporterer at de ønsker en livsledsager. Ettersom parforhold ofte er forbundet med konflikt og smerte, kan det også ses på som underlig at vi er så «par-besatte». Det kan være mange årsaker til dette. Noe som driver oss evolusjonspsykologisk, vi vil formere oss. Trygghet. Frykten for ensomhet. Konvensjoner og familiepress. Et ønske om å høre til.

Sosial klatring

– Stykket diskuterer blant annet ekteskap som del av en sosial klatring-strategi, eller i hvert fall sosial konsolidering. Franziska jobber i dyrebutikk og sier poetiske, men kanskje naive ting om krystaller og svarttrostens sang, mens Sibylle er lege. Sibylle påstår at det er derfor at Daniel valgte henne. Er det vanlig å velge så strategisk?

– Jeg leser stykket som at Franziska representerer erotikken, mens Sibylle står for fornuften. Og Daniel vil ha i pose og sekk. Han forsøker å forbli i ekteskapet, samtidig som han vil gjenopplive forholdet til eks-kjæresten. Han vi ha tryggheten og det normale, men det spennende og utradisjonelle også.

– Ja, det er åpenbart. Men har Sibylle rett i at han valgte henne fordi han da ikke ville dumme seg ut i selskap med andre akademikere, slik at ekteskapet deres er et rent forretningsforetagende? Og tror du at det er typisk?

– Hvis du ser historisk på det, har ekteskapet til mange tider vært en transaksjon. Begge parter, eller begge parters familie, ville øke sin prestisje, formue eller makt, begynner Stavang.

Pen kone gir mer prestisje

– Menn får ofte økt sosial kapital ved å gifte seg. De tjener bedre, anses mer attraktive og mer vellykkede. Menn med pene koner blir også ansett som bedre ledere, sier Stavang.

– Gjelder det samme kvinnelige ledere?

– Faktisk viste en studie av Kocoglu og Mithani fra 2020 at kvinner anses som dårligere ledere dersom de er sammen med en attraktiv mann. Generelt virker det som at menn i større grad enn kvinner får økt sosiale kapital ved å være i parforhold.

– Men en kvinne som jobber i dyrebutikk, som Franziska, er ikke helt bra nok for en ambisiøs mann, selv om hun også er pen?

– I den virkelige verden er ikke menn så opptatt av karrieremessig status når de ser etter en partner. Hun kan jobbe i en dyrebutikk, men det er ikke sikkert at han kan! Neyt, Vandenbulcke og Baert forsket på datingservicetjenesten Tinder I 2019 og fant at menn ikkje swiper bort kvinner med lav utdanning, men det gjør hun med ham. Jevnt over prøver menn og kvinner å få «best mulige» partnere. Kvinner leter gjerne oppover med sin attraksjon. Hvis menn har posisjon og innflytelse, bruker de det oftere til mer uforpliktende sex og til å få flere partnere.

Ifølge Stavang ser vi på Tinder at de fleste på partnerjakt ønsker å bli forelsket. Dernest vil de ha en med matchende personlighet og felles verdier. Når single rapporterer hva de ønsker i en partner så er det viktigste gjensidig forelskelse og personlighetsegenskaper som vennlighet og tillit.

– Men hvis du ser hvem de gjerne møter igjen etter første date, velger påfallende mange en med godt utseende, og personlighet får mindre betydning. Men det er viktig å huske at dette gjelder for første date, og at prioriteringen sikkert endrer seg når man blir bedre kjent.

– Er det en «bløff» at begge kjønn kan ha karriere og samtidig barn, som Daniel påstår mot slutten? Går det strie strømmer av vellykkede mannlige ledere til terapi fordi det ikke er mulig å få i pose og sekk?

– Kanskje noen menn kan få i pose og sekk, men at det samme er vanskeligere for kvinner?

Fortiden

– Franziska er fortiden til Daniel, sier de alle tre til ulike tider. Hvor viktig er den første kjæresten for kjærlighetslivet senere?

– Det virker som at romantiske erfaringer gjør noe med ens syn på seg selv. Hittil har psykologien mest fokusert på hvordan forholdet til foreldrene påvirker oss. Jeg vil forske mer på hvordan forhold til partner og ekspartner(e) påvirker.

– Dette har du selv erfart med klienter?

– Ja, mange tar med seg forholdet til eks-en over i nye forhold. Den første forelskelsen får ofte stor påvirkningskraft – men ikke nødvendigvis fordi det var «den store, tapte kjærligheten», slik særlig Franziska, men også Daniel, ser ut til å definere sitt tidligere forhold. Det kan like gjerne være fordi forelskelsen var så intens, fordi det var første gang.

– Franziska ER fortiden hans, postuleres det. Er det man har opplevd, særlig sterke følelser, det man essensielt ER?

– Vi bærer jo med oss fortiden, det mener nok alle psykologer fra adferdsterapeuter til freudianere.

– Hadde du lyst til å bryte inn og tilby litt terapi til de tre på scenen?

– Det var i hvert fall vondt å se på den uendelige og fastlåste passiv-aggressiviteten. Jeg kunne godt hatt lyst til å reise meg fra stolen og si: «Stopp! Daniel, hva kjenner du egentlig inni deg når du påpeker at lasagnen er kald? Og Sibylle, hva fornemmer du i kroppen når du hakker på din mann?» Kanskje Daniel grunnleggende sett ikke føler seg akseptert som han er, mens Sibylle ikke føler seg sett eller elsket. Ved å komme til kjernen kan de bryte ut av konflikten som går i reprise 365 dager i året.

Denne teksten ble først publisert i vår søsterpublikasjon KulturPlot.