Ny utgave ute nå!

Den kvelende sikkerhetskulturen er tema i den første av de tre papirutgavene av Samtiden som kommer ut i høst. Og Martin Svedman kritiserer kritikerne som kritiserer Michel Houellebecq.

Myndigheten lanserer i strie strømmer lover og regler som skal forhindre at vi blir skadet, påfører oss belastninger eller utsetter andre for uønskede opplevelser.

Helt fra barna er små hører de at det gjelder å være forsiktig. De gamle får høre det på sykehjemmet. Det samme gjelder i arbeidslivet. Vær forsiktig. Det er et påbud.

– I dette nummeret av Samtiden er vi opptatt av at det kan bli for mye av det gode. Forsiktighet sementerer, forsinker og stagnerer.

Vi er i ferd med å glemme at grekerne regnet mot som en av dydene. Den som viser mot, løper en risiko. Noen ganger går det galt. Det må vi leve med, sier redaktør Magne Lerø.

Under koronatiden var det høysesong for forsiktighetskultur i ulike støpninger. Dette er utgangspunktet for professor Kristian Gundersens artikkel der han forklarer bakgrunnen for at forsiktighetskulturen brer seg som en farsott over landet. Koronaen har avslørt et sikkerhets- og helsehysteri i samfunnet vårt, skriver han i sin spissformulerte artikkel.

Professor Paul Otto Brunstad peker på at behovet for trygghet og sikkerhet øker i usikre tider. Problemet er at kravet om forsiktighet kan gjøre oss mer sårbare og utrygge.

Professorene Øyvind Kvalnes og Ellen Beate Sandseter leverer en fanfare for risikofylt lek i barnehagen. De advarer mot at barna går glipp av mestringsopplevelser fordi foreldre har angst for at noe skal gå galt.

Johan A. Trovik skriver om hvordan statistikk brukes som redskap i forsiktighetssamfunnet og lykkebiolog Bjørn Grinde ser sikkerhet og forsiktighet i et evolusjonsperspektiv.

Poet og siviløkonom Martin Svedman har fått oppgaven med å «kritisere kritikerne». Han hevder Johannes Grytnes i Bergens Tidende, Jon Rognlien i Dagbladet og Erlend Loe tabloidiserer Michel Houellebecq. Misforstår de den berømte franske forfatteren eller er ikke eksistensielle spørsmål spennende nok for disse kritikerne?

Forfatteren Jonny Halberg har skrevet et essay om onani i litteraturen og litteraturkritiker Linn-Auroa Wengen har skrevet om Linn Ullmann som 16 år gammel drar til Paris for å bli fotografert av en fotograf som var tretti år eldre, og 54 år gamle Annie Ernaux som innleder et forhold til mann som er tretti år yngre enn henne.

Professor Vebjørn Leonard Laamanen Horsfjord bidrar med et essay der han kaster lys over hvordan Putin bruker den ortodokse troen og kirken for å begrunne krigen i Ukraina og sine visjoner for Russland.

Alf van der Hagen er i samtale med Lena Lindgren, Anne-Håskoll Haugen, fast spaltist i Samtiden, er opptatt av jakten på røykerne og Esther Anna Nørregaard Jensen stiller i spørsmålet om en erotisering av naturen kan gjøre oss klokere i møte med klimakrisen.