Umar Ashrafs angst for frihetsverdier

I Samtiden 19.12.24 innvier Umar Ashraf sitt vantro vertskap i sin spesielle islamske psyke. Han kaster lys over den avstanden det er mellom innfødte og muslimer i spørsmål om demokrati og menneskerettigheter. Vi gjenkjenner hans retorikk fra Rushdie-saken på slutten av 80-tallet da avisene var fulle av kronikker fra muslimer som sterkt fordømte demokrati og menneskerettigheter.

Ashraf har angst. Han betrakter lovlig fredelig politisk agitasjon som psykisk vold. Shahram Shaygani psykoanalyserte slike som Ashraf i Klassekampen 24.10.20. Ashraf er ute av stand til å se seg selv som et individ frikoblet fra sin ideologi. Et opplevd angrep på islam og islams symboler oppfattes som et direkte personangrep.

Påstander om at muslimer blir psykisk syke av å oppholde seg i Vesten har florert i mange år. Etter mitt syn bør nordmenn ha samme rett til å definere hvilke parametere som skal definere ledekulturen i vårt samfunn, som pakistanere har rett til i Pakistan. Både Ashraf og jeg har fri adgang til å avstå fra å oppholde oss i land med en kultur vi finner uakseptabel.

Ashraf beskriver «en haug av antirasister og muslimer bak stålgjerder, som sto overfor politiet med skjold av pleksiglass for å verne hatpredikanter». Hvorfor var politiets nærvær påkrevet? Hvem var voldelige? Er ensidig fysisk vold et mindre problem enn Ashraf sin subjektive opplevelse av psykisk vold?

Medieoppslagene beskrev situasjonen ganske annerledes. Politi med stridsgassgranater, hjelmer og skjold klarte ikke å kontrollere islamiseringstilhengerne, som kastet metallgjenstander og skadet både politi og demokratiforkjempere. Likevel fremstår Ashraf sin situasjonsbeskrivelse som en bebreidelse av politiet som hindret demonstrantene i å lynsje både nordmenn og ekte flyktninger som deltok i SIAN markeringen.

Ashraf mener at vi er skumle og stygge, og hevder at vi roper ukvemsord til barn. Sistnevnte er ren løgn. Hva som er stygt er subjektivt, og den oppfatningen skal han få ha. Ashraf har jo en islamsk etikk som beviselig definerer godt og ondt stikk motsatt av norsk etikk. Slik sett er det et kompliment å kalles stygg av en muslim. Men særlig saklig er det jo ikke.

Jeg forstår at Ashraf misliker at SIAN informerer om det hatet som fremgår av koran, sunna og 1400 års empiri. Men det er lovlig.

Jeg forstår at Ashraf misliker at SIAN informerer om det hatet som fremgår av koran, sunna og 1400 års empiri. Men det er lovlig. Han står selv fritt til å kritisere de verdier vi har bygd det norske samfunnet på.

Koranbrenning har varierende begrunnelse i de enkelte tilfeller, og enhver står fritt til å like eller mislike det. Sett hen til den voldelige responsen det avstedkommer og det påkrevde politinærværet, vil jeg påstå at samfunnsproblemet består av responsen, ikke selve brenningen. Hvem tror at muslimer vil være tilfreds med et eventuelt koranbrenningsforbud? I Danmark har muslimer krevd forbud også mot karikaturer og islamkritikk. Det blir aldri nok.

Når Ashraf agiterer for innføring av islamske soner regjert i henhold til sharia beviser han at Støres visjon om Det Nye Norske Vi er dødfødt. 

Vi kan ikke ha to forskjellige lovsystemer i samme land.

Vi kan ikke ha to forskjellige lovsystemer i samme land.

Ashraf får spalteplass som ny leder av Antirasistisk Senter. Den første lederen av ARS var pakistaneren Khalid Salimi. I 1988 sa han at de innfødte i Oslo må akseptere at byen er flerkulturell, enten frivillig eller med tvang. Denne skandaløse holdningen er fremdeles førende i organisasjonens virke. Ringen er sluttet når Ashraf fremover skal administrere organisasjonens antidemokratiske og antinorske innsats.