Backstreet Girls: – Vi røyker og drikker og håper vi overlever lengst mulig

Alle som så NRK-dokumentaren En farligere variant, vet at det spøkte for Backstreet Girls under pandemien. Siden 1984 har Oslo-bandet åndet for veien og livemusikken. Altså var det krise i leiren da Konsert-Norge stengte ned.

– Jeg holdt på å fly på veggen, sier vokalist Bjørn Müller.

– Jeg ble nesten gæren, supplerer gitarist Petter Baarli.

Øvingslokalet og studioet var det dog ingen som kunne ta fra dem.

– Det var ikke mye å gjøre under koronaen, så da fikk vi hørt veldig mye på demoene Petter sendte, forteller bassist Gaute Vaag.

– Og så kastet vi ball. Og så møttes vi en dag i uka og kjørte på. Vi holdt rocken ved like i hodene våre.

Følgere og forfølgere

Resultatet er «In Lust We Trust», bakgårdsjentenes 18. langspiller. Legg til at «Let’s Have It» (1992) relanseres i «Norske albumklassikere»-serien, og den hardtslående kvartetten er dobbelt plateaktuell i høst.

«Boogie Woman», «Sister Satan», «Norma Jean»: Du kan ikke unngå å legge merke til at det finnes flere jenter på den ferske skiva.

– Nei, det er kvinner vi har møtt og sånn, da, røper tekstforfatter Müller.

– Jeg er for min del er singel nå, men har jo vært gift og hatt flere samboere. Det er masse materiale å ta av.

I tilfellet «Boogie Woman» skulle han gjerne vært materialet foruten. Ifølge eget utsagn «stalkes» Müller av en gammel flamme.

– Vi har fans som har fulgt oss fra begynnelsen, og som alltid vil følge oss. Men når det er på det stadiet, handler det om «issues», sukker han hest.

– Det å være kjent er ikke bare kult i et så lite land. Jeg synes det er slitsomt nok å være minikjendis.

Gutta i røyken

Også singelen «Smoke» må kunne kalles autofiksjon. Her hyller Backstreet Girls hangen til å ta seg en «sigg», med mer, på det som lukter allsangfavoritt.

– Greia var at Baarli sa seg drittlei av folk som nekter oss å røyke. Så da skrev vi en låt om at vi røyker hvor vi vil. Og så utvidet vi med drikking, for vi driver jo med det òg.

Müller gliser under ravneluggen.

– Alt skal være så politisk korrekt i 2023. Vi syntes det var kult å være litt ukorrekte, fortsetter han.

– Og så kommer folk til å elske den når vi spiller ute, tror vi. For det går jo på at: «Ålreit, vi koser oss. Vi røyker og drikker og håper vi overlever lengst mulig.»

Oval weekend

– Vi kjenner dere som hurragutter og ser dere i toppform på scenen. Men hvor gøy er det å være en backstreet girl tidlig mandag morgen?

– Mandag er min søndag, så da må du begynne et annet sted!

Baarli har grepet ordet.

– Jeg reiser jo hjem søndag. Da må jeg ha min søndag mandag, forklarer han framoverlent, og tilføyer at han tror det utgjør litt av oppskriften på et langt rockeliv.

– «Ikke ring meg mandag,» sier jeg til folk. Jeg må jo ha fri én dag i uka. Dessuten har Bjørn og jeg alltid vært flinke til å ta vitaminer.

Ukul jul

– Dere går i deres 40. år. Hva har vært karrierehøydepunktene og -dalsøkkene?

– Jeg tror ikke bandet har vært så happy som etter at Jonas Amazonas kom med på trommer for tre år sida. Og Roskilde i '88 var fett. Vi spilte i et telt som tok 8000, og så kom 16.000.

Baarli leder an igjen, før Müller overtar.

– En nedtur var en lillejulaften da kisen som hadde booka oss inn på John Dee, stakk av med honoraret, brummer han.

– Vi måtte låne penger til taxi hjem. Vi kom oss hjem til jul – fullstendig blakke.

– Det var vel ikke så langt å gå fra Torggata?

– Jo! protesterer Baarli. – Om vinteren så var det langt nok. Og vi var jævlig forbanna.

Helt i hundre

– Blir det 40 år til?

– Ja, ja. Hvor lenge lever mennesker om dagen, da – 100 år? Bjørn blir da 100?

– Jeg er 63 nå, kvitterer Müller fra sin ende av sofaen.

– Hvis vi lever til 120, og helsa er der, så «speller» vi. Det er jeg sikker på.