Kultur: Vil spikre bokprisene før valget

Dagens bokavtale løper ut 2010 og skal egentlig fornyes først neste år. Men både forleggere og bokhandlere jobber etter det Ukebrevet Mandag Morgen erfarer for å få den fornyet og sanksjonert av kulturministeren og konkurranseministeren før valget. Dermed kan de ha håp om at dagens rammebetingelser fryses for hele neste stortingsperiode. Bransjen er nemlig livredd for at en enda tøffere konkurransesituasjon vil føre til bokhandlerdød og generell smalhans.

Forrige gang bokavtalen ble fornyet, var Høyres Morten Meyer konkurranseminister og forlangte oppmyking og frislipp, til sterke protester fra store deler av bokbransjen og kulturlivet. Bransjen har innsett at det ikke er mulig å få tilbake et like regulert marked som den gang. Men den vil kjempe for at det ikke skal bli mer deregulert enn det allerede er. Og bransjens holdning er at den kampen blir enklere å vinne dersom slaget står før stortingsvalget.

Per Christian Opsahl, administrerende direktør i Den norske Forleggerforening, vil ikke kommentere bransjens strategi, men bekrefter at de ikke vil vente til 2010 med å fornye bokavtalen. Han mener dagens avtale er så god at den kan videreføres.

– Vi jobber for å kunne legge frem en ny bokavtale om ikke så lang tid. Vi har allerede funnet en løsning for nye abonnementsavtaler som sikrer bedre tilgjengelighet og mer mangfold. Vi har lyttet til krav fra både politikere og forfattere og fra egne rekker, og mener vi nå har tatt de nødvendige grepene og kommet frem til et system som vil fungere bedre. Dermed forventer vi ikke ytterligere liberalisering, sier Opsahl.

– Bokbransjen trenger stabile og forutsigbare rammevilkår. Å endre på virkemidlene i en bokavtale som ennå ikke har vart i fire år, er ikke god litteraturpolitikk, legger han til.

Kulturminister Trond Giske ønsker ikke å uttale seg om bokavtalen og bokbransjen til Mandag Morgen. Men i Konkurransetilsynet er man skeptiske til å fryse dagens avtale. Denne uken legger tilsynet frem en rapport der bokbransjen er en av flere bransjer som gjennomgås. Konkurransetilsynet mener den forrige oppmykingen av bokavtalen ga gode resultater i form av lavere priser og større utvalg, og det har gitt dem blod på tann. De mener det vil være naturlig å gå ett skritt lenger i samme retning ved neste korsvei.

– Ved revisjonen av bokbransjeavtalen i 2004 fikk man en positiv utvikling blant annet ved at fastprisperioden ble redusert, og ved at det ble innført like rabattmuligheter for alle salgskanaler. Dette ser ut til å ha ført til en positiv utvikling både for pris og utvalg. Når forskriften som hjemler bokbransjeavtalen skal opp til ny vurdering, vil det være naturlig for Konkurransetilsynet å vurdere behovet for å legge enda større begrensninger i mulighetene for samarbeid mellom aktørene i bokbransjen, sier seksjonssjef Henrik Magnus Lande.

Bokbransjen kan imidlertid vente støtte fra et annet, uventet, hold. Mange bransjefolk så det som et dårlig tegn da kulturministeren valgte Telemarksforskning til å evaluere dagens avtale. Forskerne der har tidligere uttalt seg positivt til friere bokpriser, og man fryktet at et slikt forutinntatt syn skulle påvirke konklusjonene. Men seniorforsker Vidar Ringstad sier til Mandag Morgen at han ikke lenger synes det er riktig å liberalisere bokmarkedet ytterligere, i alle fall ikke nå.

– Det er problematisk å gjøre for store endringer i den situasjonen bransjen er i for tiden. Da er det bedre å videreføre det avtaleverket man har. Hvis bransjen sliter, har den nok å forholde seg til om den ikke også må ta inn over seg endrede rammebetingelser. Hva man skal gjøre på lengre sikt, er en annen sak, sier seniorforskeren.

Nytt Bok-Norge

Bok-Norge har de siste årene gjennomgått store forandringer:

* Overetablering: Mange nye forlag og bokhandlere er kommet til. Så mange at det nå snakkes om overetablering og spås en kraftig avskalling.

* Smell: Oppmykingen av bokavtalen i 2005 har gjort at bokklubbene har mistet makt og betydning, og omorganiseringen av skoleboksalget har gitt mange bokhandlere en smell, både de som mistet skolebøker og de som fikk dem. Norli måtte reddes fra konkurs blant annet fordi de hadde presset skolebokanbudene til langt under smertegrensen for å sikre seg markedsandeler.

* Nedover: Bokprisene har gått ned siden det ble åpnet for mer priskonkurranse. Den siste tiden har også boksalget gått ned. Marginene presses. Både forlag og bokhandlere tyr til nedbemanning og innkjøpsstopp.

* Mindre smalt: Mer ensretting og mindre mangfold. Etter at bokprisene ble sluppet mer fri i 2005, er Bok-Norge blitt mer likt Bok-Sverige, som har hatt frie bokpriser lenge. Det produseres mer krim og publikumsflørt og mindre kvalitetslitteratur.

Trond Andreassen er generalsekretær i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening og forfatter av oversiktsverket «Bok-Norge». Han mener erfaringene med dagens bokavtale tilsier at det ikke blir ytterligere frislipp av priser.

- Mangfold er det kanskje fremdeles. Men det er ikke tvil om at bransjen de siste årene er blitt tvunget til å jage økonomiske gevinster. Noen produkter frontes og satses mer på enn andre. Bestselgere skygger for en del av mangfoldet. Salgsleddene har tatt over flere av kommandoposisjonene. Det brukes masse energi på å få frem salgsfremmende sludder, skittbøker av typen Mia Gundersens bok, og da blir det mindre tid til og oppmerksomhet omkring andre bøker, påpeker han.

– Det er vanskelig å belegge at det er blitt færre såkalt smale bøker fra de store forlagene, men jeg mener definitivt at det er slik. Med de store forlagenes økende kontroll over alle ledd er nåløyet blitt trangere, og det fører til at mange av de mindre forlagene sliter.

Oppmykingen av bokavtalen fire år tilbake i tid innebar også en rekke andre dramatiske endringer for bokbransjen, oppsummerer han:

– Bokklubbene ble fratatt sin rabattfordel og har fått sin omsetning redusert med 25-30 prosent. Det er mye, men de har i stor grad seg selv å takke, med den svært offensive bokpolitikken de hadde kjørt, blant annet ved å omdanne 12 måneder i året til mellom 18 og 24 hovedbøker i året.

– Frislippet på skolebøker kombinert med en skolebokreform som blåste opp volumet, har også fått store konsekvenser. Videre har den kortere fastprisperioden for andre bøker skapt en voldsom salgsaktivitet for å få unna bokbergene til høyest mulig pris før fristen går ut. Det er blitt en mye mer kortpustet bransje. Her løper man med tungen ut av kjeften hele tiden. På 1950-tallet hadde man fire år på å selge boken til fast pris, nå er det fire måneder, påpeker Andreassen.

Kan forkludres

Små marginer og stor maktkonsentrasjon i bransjen gjør at det ulmer blant mange av de små forlagene. Det kan bidra til å forkludre planen til de som nå skal forsøke å lose en ny bokavtale i land på rekordtid. Arve Juritzen i Juritzen forlag er en av dem som har kritisert forholdene i bransjen sterkest. Han synes ikke bokavtalen bør forlenges. Han mener den hindrer mangfold, tvert imot formålet.

– Det har vært en slags hestehandel hvor myndighetene tror de får noe igjen for milliardstøtten. Men det er forsvinnende lite de får tilbake for å tillate prissamarbeid og felles eierskap i bransjen, hevder han.

Han mener de såkalte litteraturabonnementene som bokhandlerne kan melde seg på, har liten verdi.

– I praksis går bokhandlerne med på å ta imot noen smale bøker, som de så setter under disken og selger unna på Mammutsalg året etter.

– Fastprisavtalen regulerer prisen til sluttbruker, den sier ikke noe om hva butikkene skal betale forlagene for boken. En kjede kan altså tvinge seg til en billig innkjøpspris og selge til fullpris eller med fastprisavtalens rabatt. Dette skjer hele tiden. Eier man forlag, distribusjon og butikk, er fastpris og andre goder fra staten bra. For alle andre medfører det store tap, sier han.

Juritzen er ikke redd for at den smale litteraturen vil dø dersom reglene blir myket opp.

– Vi ser en tydelig oppblomstring av små forlag som utgir smal litteratur, som de selger gjennom andre kanaler enn tradisjonell bokhandel. Den gammeldagse distribusjonen av alle bøker til alle bokhandlere behøves ikke lenger. Det Gyldendal, Aschehoug og Cappelen Damm driver med, er beinhard business, og de er svært dyktige. Ingen andre bransjer i Norge har klart å skaffe seg så unike særvilkår over så lang tid. Neste gang Trond Giske blir spurt om disse problemene, håper jeg han tar seg tid til å sette seg inn i saken og ikke bare legge lokk på debatten fordi det er enkelt, sier Juritzen.

I høst gikk han ut i mediene og karakteriserte samrøret mellom de tre store forlagene og deres kontroll med og felles eierskap av både distribusjonssystemet, bokklubber og bokhandlere, som kartellvirksomhet. I de verste tilfellene sitter Juritzen igjen med 30 kroner av en bok han har solgt for 300 kroner når de ulike andre leddene i bransjen, kontrollert av de store, har forsynt seg. Men avisoppslagene hjalp lite, konstaterer han nå.

– Jeg har druknet i henvendelser fra mindre forlag som har opplevd det samme. Konkurranse-tilsynet har tatt kontakt og ville ha meg til å avgi en formell uttalelse, noe jeg ikke ville gi siden historien viser at innhenting av en slik uttalelse er det eneste de vil foreta seg.

Juritzen mener situasjonen bare er blitt verre siden han sto frem.

– Aschehoug har overtatt Norges største bokkjede og sammen med Gyldendal jobber de nå helt åpenlyst med å skyve en ny e-bokaktør ut av markedet. Det er umulig å selge mange bøker uten velsignelse fra de tre store. Av en eller annen grunn sitter myndighetene stille og lar bokbransjen få fire milliarder i særvilkår, der de tre store får styre det hele som de vil. Jeg er imponert over hvor flinke de store forlagene er og hvor lett myndighetene lar seg blende av kulturflagget, sier han.

– Bør lytte

Trond Andreassen i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening mener resten av bransjen bør lytte mer til Juritzen i tiden som kommer, hvis den skal ha håp om gjennomslag for sine strategier.

– Jeg mener den verste brisen fra Konkurransetilsynet er over, og tror ikke vi kan vente mer liberalisering nå. Det var en ganske markant flytting av merkesteiner sist gang. Men da sto ikke bransjen samlet. Det gjør den i dag, i alle fall de som har makten i bransjen. Disse vil gjøre klokt i å lytte til Juritzen og andre, og justere betingelsene for små forlag når deres bøker selges gjennom de store bokhandlerkjedene, sier Andreassen.

Forleggerforeningen har imidlertid ikke særlig sans for Juritzens utspill.

– Juritzen viser en manglende kunnskap og forståelse for den norske bokbransjen. Den samrøren som Juritzen påstår skjer, er det ingen som er i stand til å dokumentere. Maktkonsentrasjonen i bransjen er det mange som er opptatt av, det har jeg stor forståelse for. I Forleggerforening har vi en klar linje på at åpenhet om tall, faktakunnskap og debatt er nødvendig for å behandle disse spørsmålene. Vi skyver ikke dette under teppet, sier Per Christian Opsahl.

Han beskylder Juritzen for å ha en nokså omtrentlig virkelighetsforståelse av abonnementssystemet for bokhandlere.

– For det første har vi fastprisperioden som vil hindre boken i Juritzens eksempel fra å komme på Mammut året etter. I tillegg består abonnementsavtalene av langt mer enn smale bøker. En god bokhandel, som vi fortsatt har mange igjen av i Norge, vet at det nettopp er bredden i utvalget butikken tjener på, sier Opsahl.

Heller ikke Konkurransetilsynet kjøper Juritzens fremstilling uten videre. Seksjonssjef Henrik Magnus Lande sier at de tre store har en stor markedsandel til sammen, men peker på at det også er andre i bransjen som har store andeler.

– Det er etter vår oppfatning ikke slik at de tre har fullstendig kontroll over markedene. Her er det mange aktører, og det er også andre som har betydelige markedsandeler. Fusjonen mellom Cappelen og Damm høsten 2007 medførte noe mer konsentrasjon enn tidligere, men ikke så mye at vi så noe grunnlag for å gripe inn. Etter avisskriveriene i høst om at små forlag ble utestengt, kontaktet vi Arve Juritzen og ba om mer dokumentasjon, men han kom aldri tilbake på dette, og underbygget dermed ikke nærmere sine påstander overfor oss. Etter tilsynets oppfatning er det foreløpig viktigere å fokusere på virkningene av bokbransjeavtalen, sier seksjonssjefen. n

Tekstboks

Bokavtalen

Dagens avtale trådte i kraft 1. mai 2005 og varer ut 2010.

Fastprissystemet i bokavtalen er myket opp gjennom flere revisjoner. I 2005 ble det åpnet for at alle bokselgere kan gi inntil 12,5 prosent rabatt fra dag én. Tidligere hadde bokklubbene enerett på inntil 25 prosent rabatt. Fra 1. mai året etter utgivelse er det frie priser, noe som innebærer at fastprisperioden ble redusert fra ett år til fire måneder. Prisene for skolebøker ble sluppet helt fri.

Bokavtalen skal gjøre det mulig å gi ut mange bøker av høy kvalitet på norsk, og den skal sikre at bøkene blir tilgjengelige gjennom bokhandler over hele landet.

Siden bokavtalen innebærer prissamarbeid, må den ha unntak fra Konkurranseloven. Det har den fått i en egen forskrift.

Tekstboks

Norsk bokbransje i kortform

Med smått og stort er det 3-400 forlag i Norge. Tre store forlagshus, Gyldendal, Aschehoug og Cappelen Damm, har med sine ulike datterselskap en markedsandel på 75 prosent til sammen.

De tre store har hver sin bokhandlerkjede: Gyldendal har Ark, Aschehoug har Norli og Cappelen Damm har Tanum. Samlet har de en markedsandel på 40-50 prosent i bokhandlerleddet. I alt er det 664 bokhandlerutsalg i Norge, og bare 24 av disse står utenom en kjede.

Cappelen eier SentralDistribusjon som distribuerer 14 millioner bøker årlig, nær halvparten av bøkene i det norske bokmarkedet. Gyldendal og Aschehoug eier Forlagssentralen, som distribuerer 10 millioner bøker.

Samlet vil bokomsetningen ende på omtrent seks milliarder kroner i 2008, noe lavere enn i 2007.

Kilder: Bokhandlerforeningen, Forleggerforeningen og selskapenes nettsider.

Redaksjonen Mandag Morgen

Sveinung Engeland

sveinung@mandagmorgen.no