Tøffe tider krever målbevisste ledere

Årets ferske EEI-undersøkelse (European Employee Index Norway) viser at lederne er i ferd med å utvikle en mer resultatorientert lederstil. Tidligere undersøkelser har vist at norske ledere har hatt en større interesse for de myke disiplinene innenfor ledelse. Medarbeiderne i denne undersøkelsen, som er gjennomført blant mer enn 5000 norske arbeidstakere, mener at lederne har forbedret seg ytterligere på områder som handler om å skape motivasjon, lagånd og inkludering. Det er bra, men kan fortsatt bli bedre, svarer medarbeiderne.

Aller viktigst for medarbeiderne, og en ny trend, er det imidlertid at lederen har evne til å være klar og målbevisst og dessuten kan vise til stor gjennomføringsevne. Og det er det samme bildet som vises i Danmark og Sverige. Det såkalte «Scandinavian Management» som stod for den myke lederstilen er i ferd med å bli erstattet av ledere som legger mer vekt på handlekraft, målbevissthet og pålitelighet.

– Vi må ikke gi avkall på de «myke» kvalitetene, vi må dyrke dem. Men så går det an å ha to tanker i hodet samtidig, være åpen og søke impulser, sier daglig leder i HR Norge Even Bolstad. Han mener at norsk lederskap er i utvikling – vi påvirkes innenfra av større kulturelt mangfold i virksomheten og utenfra gjennom internasjonale virksomheter og møte med internasjonale markeder.

Vinner frem

– Kanskje er det en endring i ledelseskultur vi ser, sier førsteamanuensis Øyvind Martinsen ved institutt for ledelse og organisasjon ved Handelshøyskolen BI. Muligens kan det være at finanskrisen og tøffe tider stiller noen andre krav til ledere. Men for all del, handlekraft er ikke noe negativt. Det er positivt så lenge det ikke blir maktutøvelse, sier Martinsen, som tror at ansatte krever mer av sjefen i tøffe tider.

Martinsen er gjennom forskningen sin opptatt av å finne frem til hvilke personlighetstrekk og ledertrekk som gir de beste lederne. Han har blant annet gjennomgått 100 års forskning på ledelse og lederskap, og trekker frem at dyktige ledere tåler å møte utfordringer og kan manøvrere på gyngende grunn. Egenskaper som blir grundig testet i disse tider.

De myke verdiene er ifølge den europeiske undersøkelsen som HR Norge presenterer denne uken, ikke satt helt ut av spill. Men dagens usikre situasjon for mange skandinaviske arbeidstakere gjør at de stiller nye og høyere krav til sine ledere om å innfri bedriftens målsetninger. Selv om enkelte grupper av arbeidstakere fortsatt etterlyser «myk» ledelse, det gjelder først og fremst ansatte som selv er rammet av finanskrisen, viser undersøkelsen at ledere med et begrenset register møter større utfordringer nå enn det de gjorde da tidene var gode. Den gang da alle piler bare pekte oppover var det mindre interesse for å tilegne seg de harde ferdighetene, noe som gjør at mange virksomheter og enkeltindivider sliter med å møte den nye situasjonen. Vanskelige økonomiske tider stiller krav til kultur, kommunikasjon og lederskap.

Ifølge Even Bolstad handler ledelse om analyser, mål, beslutninger og handlekraft. Men det handler også om å mobilisere ressurser og om å navigere i politiske landskap. Bolstad tror på en lederutdanning som gir deg både «hard» og «myk» kompetanse, som kombinerer teori og praksis, er tverrfaglig og som i tillegg strekker seg over tid. En stor del av lederutdanningen er enten teoretisk eller praktisk og har en faglig slagside mot den ene eller andre fagdisiplinen.

– Dessuten utsetter vi fagpersoner som i bunn og grunn ikke har talent for ledelse for lederutdanning, i den tro at vi kan gjøre gull av gråstein. Da blir vi ofte skuffet. La dem heller få dyrke de faglige talentene de har og bli gode på det, sier Bolstad.

Mer faglig enn leder

Undersøkelsen viser at 30 prosent av norske ansatte vurderer lederen som mer kompetent faglig enn som leder. 20 prosent sier at dagens ledere bare i liten grad er i besittelse av gode lederkvalifikasjoner (se figur 1). Vurderingen av nærmeste leder ligger i årets undersøkelse på samme nivå som i fjor, men offentlig sektor i Norge viser fremgang på flere områder, og sammenlignet med privat sektor er de offentlige lederne blitt like krevende som ledere i privat sektor. Ansatte i offentlig sektor er mer fornøyd med ledelseskompetansen til sine ledere, men de er tilsvarende misfornøyd med den faglige dyktigheten.

Generelt er det fortsatt et stort sprang mellom faglig kompetanse og ledelseskompetanse, og årets undersøkelse viser at om det norske arbeidsmarkedet vurderer faglig dyktighet høyt, så er det bare 32 prosent som svarer at de har den helstøpte lederen, den som skaper arbeidsglede og har et positivt syn på både arbeidsplassen og arbeidsoppgavene.

– En dreining av lederstil som både er tøffere og mer krevende, kan være positivt for arbeidsmiljøet så lenge ledelse utøves på en god og involverende måte, sier Øyvind Martinsen, som mener at dyktige ledere også har mye empati og medfølelse for andre.

– Offentlig sektor er mangfoldig. Det er lang vei fra et departement til den kommunal helsetjenesten. Men det foregår helt klart en spredning av praksis og idealer, og da i stor grad fra privat til offentlig, påpeker Even Bolstad og fremhever at offentlig sektor har noen rammefaktorer å forholde seg til som privat sektor ikke har, for eksempel knyttet til offentlighetslov, tjenestemannslov og i hvilken grad man har tatt inn fagforeningene i styringsstrukturen.

– Offentlige ledere rapporterer at dette gir frustrasjoner. De blir mer opptatt av å gjøre tingene riktig enn å gjøre de riktige tingene. Mer trykk på måloppnåelse vil utfordre praksis og kultur. Det er en bra utviklingsimpuls som noen vil takle, andre ikke. Så er samtidig utfordringen ikke å gå fra den ene grøftekanten til den andre, sier Bolstad.

Helstøpt leder

I forhold til våre skandinaviske naboer skårer Norge høyt på andel av helstøpte ledere. Mens 32 prosent av arbeidstakerne mener at de har en helstøpt leder, er det bare 29 prosent av danskene som mener det samme, og kun 23 prosent av svenskene vil skrive under på den samme attesten. De beste lederne i verden mener 40 prosent av amerikanerne at de har, mens på bunn finner vi Japan med 10 prosent. Japan er også det landet som melder at de har flest svake ledere, hele 52 prosent av landets ledere havner i denne kategorien (se figur 2).

Norsk og nordisk lederskap har noen særdeles sterke sider, blant annet knyttet til trygghet i arbeidssituasjonen, arbeidsglede, kunnskapsdeling, og samarbeidsorienteringer. – Andre land misunner oss dette, sier Even Bolstad, som mener at dette har noe med den norske kulturen å gjøre; vi liker best ledere som er «fremst blant likemenn» og vi bygger arbeidslivet på faglig autoritet. Ikke minst gjelder det i såkalte profesjonsmiljøer.

– Faren er at vi samtidig blir flinke til å gjøre dyktige fagpersoner til dårlige ledere. Helstøpte ledere skal beherske både fag og relasjon. Mange fagfolk har stor forkjærlighet for faget, det er derfor de er gode. Men har man i tilstrekkelig grad vurdert om de egentlig ønsker, og om de har nødvendig talent og kompetanse for alt det andre en lederjobb fører med seg?

Her svikter nok mange virksomheter. Da sitter vi igjen med frustrerte ledere som skaper frustrasjoner rundt seg. Det er verken lederen, medarbeideren eller virksomheten tjent med.

Mandag Morgen

Britt Wang

britt@mandagmorgen.no

TEKSTBOKS

Om undersøkelsen

EEI, European Employee, er basert på en representativ undersøkelse blant mer enn 5000 norske arbeidstakere, og tar for seg temaer som medarbeidertilfredshet, motivasjon, talentledelse og arbeidsglede og stolthet (employer branding). Undersøkelsen er gjennomført parallelt i 22 land. Danske Ennova er faglig ansvarlig for undersøkelsen globalt, og samarbeider i Norge med HR Norge om tolkning og formidling av funnene.