Gjennomgang: Dette øker leselysten

I mai ble resultatene fra den internasjonale Pirls-undersøkelsen (Progress in International Reading Literacy Study) lagt frem.

Undersøkelsen måler tiåringers leseferdigheter i 65 land fra hele verden, og resultatene skapte bekymring i Norge: Norske tiåringer oppgir lavest leseglede blant alle landene i undersøkelsen.

Kun 13 prosent svarer at det å lese er noe de liker godt, mot 42 prosent internasjonalt.

Norske elever ligger riktig nok godt over det internasjonale snittet når det kommer til leseferdigheter. Men de leser dårligere enn de gjorde i 2016.

Dette gjør flere bekymret.

­Redningen?

Gjennom en prøveordning har 200 skolebibliotek fått tilgang til flere bøker. 97,5 prosent av skolene melder om økt leselyst eller mer utlån.

Det kommer frem i en foreløpig gjennomgang, skriver NTB, som viser til Klassekampen. Den fullstendige gjennomgang kommer til høsten.

Gjennomgangen viser at de som allerede lånte bøker fra før, nå låner enda flere. I tillegg er mangfoldet i utlånet økt, samt at elevenes lesetid har gått opp.

Rådsleder Sigmund Løvåsen i Kulturrådet kaller prøveordningen en suksess.

– Det viser hvordan man med nokså enkle grep og relativt små bevilgninger kan bruke det etablerte virkemiddelapparatet til å øke barn og unges tilgang til litteratur, sier han.

Forsøk på å utjevne forskjeller

Live Havro Bjørnstad er spesialbibliotekar ved Bergen Katedralskole og står bak «Aksjonsgruppa styrk skulebiblioteka».

Den er nå blitt et nettverk av skolebibliotekarer fra ulike deler av landet. De er kritiske til at opplæringsloven ikke lovfester en definisjon av hva et skolebibliotek skal være.

De frykter at konsekvensene av det blir at det blir store forskjeller mellom skolene.

Løvåsen sier at ordningen med tilgang til flere bøker også er et forsøk på å utjevne forskjeller mellom skoler som bare har én hyllemeter bøker til fordeling på samtlige elever og andre som har tilgang til store by- og bygdebiblioteker.

– Formålet er å gi barna en reell mulighet til å velge lesing og bøker, uavhengig av kommuneøkonomi og hvilket hjem de kommer fra, sier han.