– Det er urovekkende store forskjeller mellom skolebibliotekene i Norge

Regjeringen har foreslått å styrke ordningen med fem millioner kroner, noe som er langt mindre enn de 18 millionene Kulturrådet har bedt om.

– Den foreslåtte økningen gjør at vi kan nå ut til opp mot 380 bibliotek med norskspråklige forfattere, men fremdeles vil mange skoleelever stå uten tilgang til et godt utvalg nye bøker, sier rådsleder i Kulturrådet, Sigmund Løvåsen, ifølge en pressemelding.

• LES OGSÅ: På ett område scorer norske barn dårligst av samtlige 65 land: – Nå er vi bekymret.

– Skal regjeringen nå målene med sin nye leselyststrategi, må denne ordningen utvides ytterligere.

De siste fire årene har 200 norske skolebiblioteker fått tilsendt mer enn 130 titler årlig med barn og unge som målgruppe. Bøkene kommer fra Kulturrådets ordinære innkjøpsordninger for skjønnlitteratur, sakprosa og tegneserier, og skolebibliotekene forplikter seg til en formidlingsplan for de nye bøkene.

En økning på 18 millioner kroner ville gjort det mulig å inkludere alle skolene som nå har søkt, i tillegg til også å inkludere oversatt litteratur.

– Det er urovekkende store forskjeller mellom skolebibliotekene i Norge. Barns møte med litteratur kan ikke være avhengig av hva slags bokhyller de har hjemme eller av kommunenes egen økonomi. Det mest effektive Stortinget kan gjøre er å styrke eksisterende ordninger som vi vet fungerer, sier Løvåsen.

Leseundersøkelse skapte bekymring

I mai ble resultatene fra den internasjonale Pirls-undersøkelsen (Progress in International Reading Literacy Study) lagt frem.

Undersøkelsen måler tiåringers leseferdigheter i 65 land fra hele verden, og resultatene skapte bekymring i Norge: Norske tiåringer oppga lavest leseglede blant alle landene i undersøkelsen.

Kun 13 prosent svarte at det å lese er noe de liker godt, mot 42 prosent internasjonalt.

Norske elever ligger riktig nok godt over det internasjonale snittet når det kommer til leseferdigheter. Men de leser dårligere enn de gjorde i 2016.

Dette gjør flere bekymret.

Redningen?

Ordningen som har inkludert 200 norske skolebiblioteker har vært en stor suksess, sier Løvåsen.

I Kulturrådets egen gjennomgang av ordningen svarer 97 prosent av skolebibliotekene at ordningen har ført til økt leselyst eller høyere utlån. Nesten 90 prosent sier at elevene låner et større mangfold av bøker.

– Gjennomgangen viser at flere elever låner bøker, og at elevene bruker mer tid på å lese enn tidligere. Kulturrådet har nå vedtatt å gjøre ordningen permanent, men dersom vi skal favne flere elever og gi dem et større utvalg bøker, trenger vi hjelp fra Stortinget.