Når bok skal bli film

På et eksklusivt og prestisjefylt sidearrangement har elleve bøker fra ni land fått vist seg frem. Den ene er norsk. Familien Brattbakk, Julia Kahrs kritikerroste barne- og ungdomsbok – utgitt i fjor, er nå ute på en lang reise som kan ende opp på filmlerretet.

Men det finnes ingen eksempler på at prestisjearrangementet Books at Berlinale gir gode, prisbelønte og populære bøker en snarvei til det store lerretet. Likevel har bøkene fått en stadig mer naturlig og fremtredende plass på festivalen i Berlin. Det begynte for 18 år siden, og etter hvert innlemmet også Cannes-festivalen bøkene i et sidearrangement skreddersydd for produsenter på jakt etter godt innhold. Bildet er nå det samme for filmfestivalen i Venezia. Denne trenden har også nådd flere mindre filmfestivaler, blant andre Den norske filmfestivalen i Haugesund.

– Mange forlag er veldig opptatt av å komme med her hos oss i Berlin, da det gir forlagene, og deres agenter, muligheten til å komme i direkte dialog med mange ulike produsenter, store og små, fra en rekke land på kort tid, sier Henning Adam, som i en årrekke har hatt ansvaret for Books at Berlinale, til Samtiden.

– Sett i den store Berlinale-sammenhengen er dette et lite arrangement. Likevel er det viktig, og har stor prestisje, sier han.

Men Adam understreker at romaner som vurderes som mulige filmer ikke nødvendigvis blir det. Selv ikke det mest briljante innsalg under filmfestivalen i Berlin er noen garanti for at bøkene vil leve som mer enn gode og viktige romaner.

– Lo på de rette stedene

Med dette som bakgrunn er det viktig å slå fast at det vil være sensasjonelt dersom Familien Brattbakk skulle bli en film i løpet av to-tre år. Uansett, Gyldendals publisist Kristin Kristoffersen gjorde i alle fall alt hun kunne i et helhjertet og morsomt innsalg av boken. Hun høstet både applaus og latter for eksemplene hun delte med publikum, fra en bok som vant Brageprisen i Norge i fjor som beste barne- og ungdomsbok.

– Dette er en «roller coaster of a book», sa Kristoffersen fra podiet i festsalen i Berlins delstatsparlament.

Fem minutter var alt hun fikk for å overbevise rundt 150 filmprodusenter og agenter fra store deler av verden om at alt det uvanlige som skjer i det høyst vanlige, men fiktive stedet Gørja, kan bli svært så underholdende på kino.

– Jeg synes det gikk kjempebra. De lo på de rette stedene, og det var overraskende mange interesserte etter pitchen, sier Kristoffersen til Samtiden.

Hun sier at Kahrs «har skrevet fram et ellevilt, koko og gøy univers og en historie som er morsom og høyst uforutsigbar for både barn og voksne». Slik Kristoffersen og Gyldendal ser det, har boken alt i seg for å kunne bli en super film.

Stor interesse

I tillegg til den interessen Kristoffersen opplevde i Berlin, er det interesse for boken også fra norsk filmbransje.

– Denne boken er Julia Kahrs sitt gjennombrudd, og jeg har stor tro på forfatterskapet hennes, sier Kristoffersen.

Én ting er en mulig film, en annen ting er et internasjonalt salg av boken, som hittil er oversatt til dansk. At Familien Brattbakk kan finne et tysk publikum raskt er Tomas Arteaga, fra Literatur Agentur Arteaga i Berlin, et bevis på. Han var ikke på «Books at Berlinale» for å drøfte filmrettigheter, men for å møte Kristoffersen og signalisere sin interesse i rettigheten til boken – som bok – i Tyskland.

– Det er ikke så ofte det kommer opp barne- eller ungdomsbøker, som jeg jobber med, på disse pitchene, så derfor var dette spesielt interessant for meg, sier Arteaga til Samtiden.

Langt lerret å bleke

Han peker på at arbeidet med bokrettigheter på ingen måte er et så langt lerret å bleke som arbeidet med å få bøker til å bli film.

Som eksempel bruker Arteaga Frank Schätzings økothriller med forgreninger til Norge, Der Svarm fra 2004 (Svermen, Aschehoug 2007). Først nå, 19 år etter utgivelsen, er den klar som TV-serie etter møysommelig arbeid knyttet til rettigheter og innretning på serien. Resultatet, en serie for den tyske nasjonale TV-kanalen ZDF, der de tre første episodene ble vist på filmfestivalen i Berlin, har fått blandet mottakelse. Den hardeste dommen kommer fra Süddeutsche Zeitung som omtaler serien som «TV for dumme, til en prislapp på over 450 millioner kroner».

Det gjenstår å se om den internasjonale bestselgeren Der Swarm får et langt og lykkelig liv som TV-serie, til tross for hard medfart nå i starten. Bokens lange vei til TV-ruten er ikke nødvendigvis representativ for fremdriften fra bok til film, men det illustrerer at det krever stor tålmodighet for alle involverte som ønsker at en bok også skal kunne oppleves som film eller TV-serie.

Nettverksbygging

Kristoffersen understreker at et innsalg, som det i Berlin, veldig sjelden leder til direkte salg.

– Jeg pitcher bøker fra Gyldendal gjennom hele året, til produsenter og selskaper jeg tror kan ha interesse for dem, men prosessen er lang fra interesse til opsjon og deretter faktisk film eller TV-serie, sier Kristofersen.

Familien Brattbakk er Kahrs' femte bok, etter debuten i 2006. Bøkene hennes blir ofte beskrevet som uforutsigbare, magisk-realistiske og ville.

NRKs anmelder Anne Cathrine Straume deler Gyldendals fascinasjon for boken, og i sin anmeldelse skrev hun at hun «løfter tommelen for den viltvoksende spenningshistorien som strekker seg ut av realismen og inn i det fabelaktige.» Men nå er det filmprodusentene som skal vurdere om dette kan fungere visuelt også.

– Det aller viktigste som kommer ut av å delta på events som Berlinalen, er kontaktnettverket som jeg kan snakke videre med gjennom hele året og pitche bøker til, som kan passe deres prosjekter, sier Kristoffersen.

Det er i år første gangen Gyldendal har kommet gjennom nåløyet i Berlin. Kravene som stilles er at boken skal være ny, godt mottatt og gjerne være en prisvinner. Books at Berlinale er et samarbeidsprosjekt mellom filmfestivalen i Berlin og Bokmessen i Frankfurt (Frankfurter Buchmessse).

Fire personer, to fra filmfestivalen og to fra bokmessen, har plukket ut elleve bøker blant de over 190 titlene fra over 30 land som var aktuelle.

Aktuell politisk roman

– Vi forsøker å skreddersy et opplegg med noen få bøker vi mener står ut, og som vi, med vår erfaring, mener kan egne seg for film eller TV-serier, sier Adam som er en av de fire som har valgt ut romanene.

– Det er alltid et utvalg på ti-tolv bøker, sier han. Bøkene som pitches er egentlig ikke i konkurranse med hverandre, da ulike produsenter ikke nødvendigvis ser etter det samme.

I år kommer de utvalgte romanene fra Frankrike, Nederland (to titler), Norge, Mexico, Tyskland (to titler), Slovakia (som er gjesteland på Bokmessen i Frankfurt til høsten), Spania, Storbritannia og Østerrike.

Den ene av de to nederlandske bøkene er Lisa Weedas debutroman Alexandra (nå norsk Cappelen Damm 2022) som går rett inn i dagens geopolitikk, konflikten i Ukraina, og har med det en annen dagsaktualitet enn de andre bøkene. Her følger vi en ung kvinnes jakt på egne familierøtter, og de kulturelle røttene i Donbas-regionen i Ukraina. Inntil Russlands angrep på Ukraina har denne regionen, som har sterk tilknytning til Russland, vært en del av Europa som Vesten knapt har interessert seg for.

– Denne politiske aktualiteten kan kanskje være en fordel, for alt som er knyttet til Ukraina omfattes med ekstra stor interesse akkurat nå, sier den tyske litteraturagenten Arteaga.

– Ukraina selger, sier han.

Rask utvikling for tysk debutroman

På spørsmålet om hvilke bøker som har klart reisen inn i filmverden etter å ha vært presentert på Books at Berlinale, trekker Adam frem et ferskt eksempel: Marianengraben, debutboken til den tyske forfatteren Jasmine Schreiber, som ble presentert på Berlinalen i 2020. Allerede nå er Samsa Film i Luxemburg i sving med å få boken over på filmlerretet. Boken er en lystig fortelling om død, sorg, sykdom og depresjon.

For oss kan Luxemburg høres som et ubetydelig filmland, men filmselskapet har gjennom flere tiår vært en sentral aktør i europeisk film, og har vunnet priser på de viktigste filmfestivalene i Berlin, Cannes og Venezia. Samsa Films har også hatt filmer som har vært Oscar-nominert. En av deres siste filmer, Corsage, om den østeriske keiserinnen Elisabeth, høstet så sent som i fjor priser på flere festivaler, blant annet i Cannes, på Sarajevo Film Festival og på Toronto International Film Festival. Filmen ble vist på Tromsø Internasjonale Filmfestival (TIFF) i januar.

Dette tyder på at Schreibers roman akkurat nå er i gode hender, og produsenten jobber med å sikre finansieringen. Forfatteren spås en stor karriere i Tyskland, og har til nå utgitt tre romaner, og en sakprosabok, 100 Seiten über: Biodiversität. I tillegg til å være forfatter er hun biolog og vitenskapsjournalist, med et sterkt klimaengasjement.

– Noen ganger er det store forfatternavn som deltar med bøker her hos oss, men ofte er det ferske unge forfattere som kommer med fortellinger som kan appellere til mindre uavhengige produsenter, sier Adam.

Ga opp Bienes historie

Blant de store stjernenes bøker som har blitt pitchet for filmprodusentene under filmfestivalen i Berlin, finner vi Maja Lundes Bienes historie. Boken gjorde henne til det største forfatternavnet i Tyskland i 2017. Samme år var romanen en av tolv bøker på Books at Berlinale, og det ble umiddelbart spekulasjoner om når boken, som raskt utviklet seg til å bli en global bestselger, ville bli film eller TV-serie.

I 2019 kom nyheten om at Anonymous Content og Maja Lundes agent, Oslo Literary Agency (som er eid av Aschehoug), var enige om at den amerikanske produsenten skulle utvikle romanen til en film eller TV-serie i nært samarbeid med Lunde selv. I tre år var Lundes roman nummer én på Der Spiegels offisielle tyske bestselgerliste, men fortsatt venter verden på TV-serien.

Anonymous Content har ikke lykkes med å dramatisere romanen for film eller TV.

I dag har et norsk produksjonsselskap opsjon på å utvikle historien, opplyser rettighetssjef Even Råkil i Oslo Literary Agency til Samtiden. Av kontraktsgrunner vil han ikke si hvilken norsk aktør det gjelder.

Viktig utstillingsvindu

Dette betyr at Bienes historie fortsatt må oppleves i romanform, men Råkil mener likevel at bokarrangementene på de store filmfestivalene fungerer svært godt for forlag og agenter som vil møte produksjonsmiljøene. Om Books at Berlinale sier han at «det er viktig å være der, fint å være der, men ikke avgjørende å være der».

– Det er et viktig utstillingsvindu, og det er få tilsvarende vinduer, sier Råkil, og legger til at Oslo Literary Agency er stolt over å ha være representert der flere ganger. Og de litterære sidearrangementene på de store filmfestivalene blir stadig viktigere for filmindustrien.

– Dette skjer blant annet fordi filmbransjen har et sterkt økende behov for innhold, av den grunn har salget av dramatiseringsrettigheter eksplodert, sier Råkil.

Mer plass til bøkene?

Kommer da bøkene til å ta større plass på filmfestivalen i Berlin i årene som kommer?

– Nei, vi har funnet en modell som fungerer godt for oss, og for vår samarbeidspartner Bokmessen i Frankfurt, sier sjefen for Berlinalen Mariätte Rissenbeek til Samtiden.

Hun er opptatt av at festivalen har vært i ferd med å bli for stor, og ett av grepene hun har tatt er å redusere antallet filmer fra rundt 400 i fjor, til 287 i år.

Om Familien Brattbakk, eller The Storm is Coming som er den engelske tittelen brukt under pitchen i Berlin, en gang i fremtiden kan returnere til Berlinalen som film er det umulig å si noe om i dag. Men at romanen kommer seg ut verden, på tysk og andre språk, virker derimot svært sannsynlig. Med betydelig drahjelp fra filmfestivalen.