Tar 105 dager før bøkene når bibliotekshyllene

Tall som Klassekampen har fått fra Kulturrådet, viser at nye sakprosabøker i gjennomsnitt bruker 105 dager på sin brokete vei til bibliotekhyllene.

For sakprosabøker som havner på «venteliste», og ikke blir kjøpt inn før slutten av året, er situasjonen mer enn dobbelt så ille: Disse bøkene tar det i gjennomsnitt 227 dager før du ser dem på bibliotekene.

Hovedgrunnen til at sakprosaen tar så lang tid, er at ordningen ikke er automatisk. Skjønnlitterære bøker kan sendes ut til bibliotekene så snart de kommer på lager, og blir vurdert av Kulturrådets utvalg først i etterkant.

I motsetning til de skjønnlitterære bøkene må sakprosabøker gjennom en vurderingsrunde før de eventuelt kan sendes til bibliotekene. Andelen innkjøp er også langt lavere, fordi ordningen har et budsjett-tak.

Arne Vestbø, generalsekretær i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFFO), mener bibliotekene bør motta sakprosabøkene når det er oppmerksomhet rundt dem.

– Det hender jo at forlag og forfattere timer utgivelser knyttet til presidentvalg i USA eller andre aktuelle hendelser. En slik aktualitet betyr naturligvis at bøkene burde bli tilgjengelige så fort som mulig, sier Vestbø til Klassekampen.

Han presiserer at de aller fleste innkjøpte bøkene bør være relevante og aktuelle i mer enn 105 dager etter utgivelse.

Vestbø trekker frem ett spesielt tiltak som politikerne bør se på: å gjøre sakprosaordningen automatisk, på lik linje med den skjønnlitterære ordningen.

– De siste årene har kvalitetshevingen på norsk sakprosa vært så stor at det ikke finnes annet valg enn å gå for en automatisk ordning. Hvis politikerne hoster opp 25 millioner kroner, så er vi der, sier Vestbø til avisen.