Noveller om mennesker som ikke er der de skulle ønske de var i livet

­

Hva handler novellesamlingen om?

– Novellesamlingen handler om mennesker som ikke er der de skulle ønske de var i livet. Enten ved tilfeldigheter, eller på grunn av valg de har tatt. De befinner seg i ganske ulike situasjoner, men om det er en fellesnevner er det nok det, at de helst skulle vært et annet sted, kanskje skrudd tiden fram eller tilbake.

Er det noe i ditt eget liv eller i samtiden som ga deg idéen om å skrive den?

– Det er ulike ting som har gitt inspirasjon til de ulike tekstene. Jeg er flink til å tenke på alt som kan gå galt i de fleste situasjoner, og det kan jo også være en inspirasjonskilde. Å skrive er litt som å lage en collage, synes jeg, man setter sammen tanker, følelser og ideer som kommer fra ulike steder, og setter dem sammen til en ny helhet. Alt kommer jo fra mitt hode, men det er ikke noe direkte selvbiografisk her, det er det ikke.

Hva er det du vil formidle til dine lesere med denne novellesamlingen?

– Det er ikke noe tydelig budskap her, men jeg forsøker vel å si noe om de sideveiene livet tar. Ting går sjelden som man har planlagt, og iblant kjennes det mer som om man blir levd med, enn som om man lever selv.

Blir novellene dine til på kort tid etter at du får en idé, eller kan du snekre på en novelle i flere år?

– Som regel snekrer jeg lenge. Det hender at jeg får en idé og har et utkast ferdig i løpet av noen timer, men det kan bli til noe ganske annet etter mange runder med redigering. Noen ganger kan jeg se at en tekst egentlig burde vært to tekster, og vikle to historier fra hverandre, andre ganger plukker jeg ut det lille jeg var fornøyd med fra en kassert tekst og lar det bli kimen til en ny.

Er det noe spesielt som kjennetegner din måte å jobbe på?

– Det er vanskelig å si, jeg vet ikke så mye om hvordan andre jobber. Men jeg stryker veldig mye, det gjør jeg. Få ting gjør meg mer fornøyd enn når tre setninger kan kondenseres i én. Også hører jeg gjerne på musikk mens jeg skriver, jeg velger gjerne musikk ut fra hvilken stemning jeg forsøker å få frem i teksten.

Hvorfor novelle og ikke roman?

– Hehe, jeg er ikke helt med på premisset om at romanen skal være standard. Frode Grytten har sagt at novellesjangeren er nærmere poesi enn roman, det synes jeg er et godt poeng. Om det ikke hadde blitt noveller, hadde det kanskje heller blitt dikt enn roman. Jeg liker det komprimerte og intense du får i noveller og dikt.

Hvem har inspirert deg til å bli en best mulig forfatter - og hvorfor?

– Språket er veldig viktig for meg, kanskje mer enn historien. Jeg inspireres veldig av forfattere som er så språklig sterke at jeg blir sittende og lese enkeltsetninger om og om igjen fordi de er så gode. Siri Hustvedt, Julian Barnes og Jan Grue for eksempel.

Når skjønte du at du ville bli forfatter?

– Om det er noe jeg «skjønte» vet jeg ikke, og det sitter også langt inne å tenke på meg selv som forfatter, men jeg har skrevet så lenge jeg har kunnet skrive, og har alltid ønsket å kunne bruke mest mulig tid på det. Da jeg var i tenårene var jeg i hvert fall ganske bestemt på at jeg ville bruke livet på å skrive. Hadde du spurt 14 år gamle Kjersti hva hun skulle bli når hun ble stor, hadde hun nok svart forfatter.

Nevn én person du håper leser boken, og hvorfor?

– Jeg skulle ønske 14 år gamle Kjersti kunne lese den, jeg håper hun ville vært fornøyd.

Finnes det en bok du vil anbefale andre å lese, og hvorfor?

– Det finnes mange, men bøkene jeg oftest anbefaler er nok Jonas Gardells trilogi «Torka aldrig tårar utan handskar» om AIDS i Sverige på 1980-tallet. Det er en av de sterkeste leseropplevelsene jeg har hatt. Hendelsene ligger så nært i tid, og likevel var det en virkelighet jeg visste veldig lite om.

Hvilken bok leser du selv, akkurat nå?

– Nå er jeg midt i en flytteprosess, så jeg har flere påbegynte bøker liggende forskjellige steder, men den jeg leste i sist er «Kairos» av Jenny Erpenbeck.