Novellesamling om oppvekst, mobbing, alderdom og en lengsel etter noe mer

­Hva handler novellesamlingen om?

– Utskudd handler om folk i utkanten av samfunnet, det er barn i dysfunksjonelle familier, gamle og ensomme eller voksne som har kjørt seg fast i livet og må prøve å komme i gang igjen. Felles for novellekarakterene er en følelse av ensomhet og fremmedgjorthet. De menneskelige relasjonene i novellene har stivnet, men kanskje kan de løses opp.

Er det noe i ditt eget liv eller i samtiden som ga deg idéen om å skrive den?

– Temaene i novellene er oppvekst, mobbing, alderdom og en lengsel etter noe mer, etter noe annet. Novellekarakterene strever etter å bli sett og anerkjent for den de er, og det tenker jeg er et dypt menneskelig behov i samfunnet.

Hva er det du vil formidle til dine lesere med denne novellesamlingen?

– Jeg vil vise hvordan ulike menneskers liv arter seg. I «Ford Galaxy» møter vi en bråmoden ungjente som innleder et forhold til en eldre gutt, uten tanke på konsekvensene. «Pappa er en skurk» handler om en mann som har sittet i fengsel, og nå forsøker å bygge opp et forhold til sønnen sin. I «Ane Liane» møter vi ei lita jente som blir holdt utenfor av de andre barna og som får seg en fantasivenn, men hva skjer når fantasivennen blir oppdaget og drevet bort? Jeg tror at litteraturen kan gi en forståelse for andre menneskers liv, og dermed også empati.

Blir novellene dine til på kort tid etter at du får en idé, eller kan du snekre på en novelle i flere år?

– Novellene mine begynner ofte med at jeg får et bilde i hodet som jeg må utforske. Jeg tar notater for hånd, og stiller personene på bildet mange spørsmål. Slik blir jeg kjent med karakterene, og kan skrive en skisse. Skissen blir bearbeidet og forbedret i flere omganger, og til slutt har jeg fått tak i karakterene og historien deres. Novellesamlingen som kommer nå, har jeg brukt tre år på, og da har jeg lagt bort manus i en periode for å modnes, og så tatt det fram igjen.

Er det noe spesielt som kjennetegner din måte å jobbe på?

– Jeg skriver mye for hånd, det gir meg en annen nærhet til stoffet enn når jeg sitter foran pc-en. Og så leser jeg mye underveis, god litteratur er en stor inspirasjon. I romanene mine har jeg brukt landskaper og erfaringer fra eget liv, men med novellene kom en ny frihet, lekenhet og egen diktning.

Hvorfor novellesamling og ikke roman?

– Jeg tenker at det å gå fra romaner, som jeg har skrevet tidligere, til noveller, har gitt meg muligheten til å utvikle meg som forfatter. Jeg liker rammene som en novelle gir, de passer til det korthugde språket mitt. Ellers er en roman et stort og til tider tungt prosjekt, mens novellene er små, korte og avgrensede historier som krever mye kreativitet. Det holder meg skjerpet.

Hvem har inspirert deg til å bli en bedre forfatter?

– Kjell Askildsen er et opplagt svar her. Jeg er veldig glad i å skrive dialoger, og det har jeg lært av å studere novellene hans. Han har også et godt blikk for folk som er litt i utkanten av samfunnet, og språket hans er klart og konsist. Andre novelleforfattere jeg ser opp til er Ingvild H. Rishøi og Therese Tungen av de samme grunnene.

Nevn én person du håper leser boken?

– Jeg har ikke én bestemt person i tankene, men jeg blir glad hvis novellesamlingen min treffer ungdommen. Det er vanskelig å være ung for mange, og jeg håper på å skape gjenkjennelse og håp for et bedre liv.

Finnes det en bok du vil anbefale andre å lese – og hvorfor?

– Jeg leste nettopp «Til paradis» av Hanya Yanagihara. Hennes forrige bok, «Et lite liv», grep meg voldsomt, og det gjorde denne også, om enn på en annen måte. Boken består av tre fortellinger, med hundre års mellomrom, og den siste delen, som foregår i 2093 er veldig interessant: det er en slags dyster framtidsvisjon, og jeg har aldri lest noe lignende. Boken er nydelig oversatt også.

Hvilken bok leser du selv, akkurat nå?

– Nå leser jeg «Yrke forfatter» av Haruki Murakami. Jeg har lest mye av ham opp igjennom, med «Kafka på stranden» og «IQ84» som favoritter, og det er interessant å lese om hvordan han jobber.