Novellesamling om å finne sin plass

­

Hva handler novellesamlingen om?

– Samlingen handler om å ta plass, om det å finne sin plass i tilværelsen, det være seg mellom venner og mellom kjærester, i familien og i den ytre verden. Roller skal avklares, fordeles, holdes i live og kanskje forsvares. I det spennet, i strategiene man velger for å finne sin plass og beholde den, mener jeg interessante sider ved oss mennesker kommer til syne.

Er det noe i ditt eget liv eller i samtiden som ga deg idéen om å skrive den?

– Alt jeg skriver stammer på et eller annet vis fra egne erfaringer eller observasjoner. Ofte er det ikke selvopplevde erfaringer, men noe jeg har plukket opp på kloss hold. Grunnideen, utgangspunktet, for alle tekstene ligger alltid tett på eget liv i form av et eller annet jeg har merket meg og som jeg ikke klarer å la ligge urørt. De små og store tingene jeg opplever i min hverdag, fungerer som utgangspunkt for det jeg skriver. Også i det hverdagslige kan det ulme.

Hva er det du vil formidle til dine lesere med denne novellesamlingen?

– Det har jeg ikke tenkt veldig mye på, jeg skriver ut de ideene jeg mener er interessante, forhåpentligvis for flere enn meg. Det er ikke en misjonerende samling med noe tenkt budskap, men tematikken kretser rundt det mørke, og glimtene av lys, i hverdagslivet som kan være vanskelig å se, og kanskje er det ikke alltid som man tror.

Blir novellene dine til på kort tid etter at du får en idé, eller kan du snekre på en novelle i flere år?

– Det varierer veldig. Enkelte ideer blir omsatt til tekst ganske raskt, mens andre bruker jeg lang tid på før det løsner. Ikke alle ideer er gode ideer heller, så tiden det tar med prøving og feiling kan variere. En av tekstene i denne samlingen skrev jeg på en helg, men ideen hadde vært med meg i flere år uten at jeg fant helt ut av den - plutselig falt brikkene på plass.

Er det noe spesielt som kjennetegner din måte å jobbe på?

– Jeg er alltid på jobb litterært, i hodet. Det kjennetegner sikkert alle skrivende mennesker, og det kan jo være slitsomt, men også en trygghet - selv om jeg ikke aktivt skriver, er jeg alltid påskrudd, litterært. Tenke, notere, tenke, notere - så kommer skredet som gjør at det blir en tekst.

Hvorfor noveller og ikke roman?

– Hvorfor roman og ikke noveller?

Hvem har inspirert deg til å bli en bedre forfatter?

– Jeg har ingen litterære forbilder, men mormoren min jobbet på Tønsberg Bibliotek og gjorde meg tidlig bevisst på litteraturens verdi. Hun har lest alt jeg har skrevet, fra de spede forsøkene på historier som barn, og har alltid stimulert meg til å lese og skrive.

Nevn én person du håper leser boken?

– Stein Erik Lunde - min lærer på ungdomskolen, en annen person som åpnet dørene til teater- og litteraturverdenen.

Finnes det en bok du vil anbefale andre å lese – og hvorfor?

– Runar Tjeltas bok «Mono sapiens». Kanskje verdens kuleste omslag er nesten grunn nok, men i tillegg er det en god bok.

«Til hundene»

Hvilken bok leser du selv, akkurat nå?

– Har nettopp lest ferdig «De» av Helle Helle, og skal til å begynne på Isaak Babels «Fortellinger fra Odessa».