– Det traff meg som et knyttneveslag

­

Hvorfor har du skrevet denne boken?

– Da jeg kom over disse dagboknotatene fra Nikita, skrevet på ukrainsk og postet på Facebook, så traff de meg som et knyttneveslag. På et vis følte jeg Nikita snakket til meg, at han, som hadde lagt seg i skyttergrava, forsvarte meg og mine barn, at kampen mot demokratiet og det frie liv foregår nå, akkurat nå, der, i Ukraina, ved Europas yttergrense.

Hva er de viktigste poengene som kommer frem?

– Russerne angriper. Ukrainerne forsvarer seg. Hva får en sivil mann, en kulturarbeider, en som til vanlig arrangerer festivaler for folket, til å legge alt dette til side, for frivillig å innta den skitneste skyttergrava for å forsvaret sitt folk?

Hvilke nye synspunkter og/eller teorier presenteres?

– I boka får vi et helt unikt innblikk i livet ved den ukrainske fronten. Vi blir med ned i skyttergrava og til de nærliggende landsbyene. Vi får oppleve hatet og kjærligheten og redselen og kampviljen. Hva er galt med russerne, som går til angrepskrig på denne måten? Og hva er det ukrainerne kjemper for, bortsett fra sine egne landområder?

Hvilke utfordringer møtte du underveis i arbeidet med bokprosjektet?

– Det er mange utfordringer ved ethvert skriveprosjekt, og godt er det. Den største utfordringen her har vært arbeidet med oversettelsen, som jeg i all hovedsak har gjort selv. Og utfordringen med å leve mitt idylliske familieliv her på Nesodden, mens jeg hver dag måtte lese og sette meg inn i Nikitas grufulle nyheter fra skyttergrava. Jeg blir ekstremt fort rørt, og litt for ofte må jeg skjule sippingen. Det ble ikke bedre under arbeidet med denne teksten.

Hva vil du oppnå med boken?

– Jeg vil at flere skal skjønne hva Ukrainerne kjemper for. Jeg vil gjerne vekke til liv et samhold og et felleskap, også her, i en tid da egoet og meg-et blomstrer kanskje urovekkende mye.

Hva vil du at leseren skal sitte igjen med etter å ha lest den?

– En bedre forståelse av hva VI kriger mot, hva alternativet blir om Russland vinner og erobrer hele Ukraina, som jo er hva de prøver på. Hva skjer om Europas (og verdens) største land får erobre Europas nest største land? Men det jeg egentlig vil at leseren skal sitte igjen med er, som nevnt, et ønske om, eller en følelse av, samhold og felleskap, fremfor frykt eller hat.

Kan du nevne én person du håper leser boken?

– Jeg håper Hilde Østby leser boken. Fordi hun er et forbilde.

Hvilken bok vil du anbefale andre å lese (sett bort fra din egen)?

– Da velger jeg å se bort ifra at jeg helst skal se bort ifra min egen. Jeg vil gjerne si boka jeg debuterte med i 2015: Min fetter ola og meg – livet og døden og alt det i mellom. Den fikk knall mottagelse, men flere bør lese den! Kjempeviktig og unormalt nært om blant annet funksjonshemming og seksualitet. Les, les og få et sunnere perspektiv på ditt eget liv.

– Om jeg får lov til å anbefale en annen også, så sier jeg Mikkel Vika: Til hundene. Novellesamling som kom i fjor høst, som traff meg med den litt mørke humoren fra et dagliliv jeg kunne kjenne meg igjen i.

Hvilken forfatter har betydd mye for deg?

– Go foten av Nils Arne Eggen. Felleskap. Samhold. Mål og mening med livet.