– En slik samling har ikke vært gitt ut i Norge tidligere

­

Hvorfor har du skrevet denne boken?

– Som forfatter har jeg brukt mange år på å fordype meg i kvinnekampens historie, og poesien har vært en naturlig del av denne bevegelsen helt siden starten. I denne boka har jeg samlet en rekke feministiske perler i norsk poesi fra 1800-tallet og fram til i dag. En slik samling har ikke vært gitt ut i Norge tidligere.

Hva er de viktigste poengene som kommer frem?

– Underveis i arbeidet med antologien ble det raskt tydelig for meg at det knapt finnes en kvinnelig poet i Norge som ikke har skrevet om kvinnekamp på et eller annet tidspunkt, enten diktet har uttrykt frustrasjon over de mange lenkene som har holdt kvinner på plass, eller fryd over at vi en dag begynte å reise oss i protest.

Hvilke nye synspunkter og/eller teorier presenteres?

– Gjennom samlingen kan du både følge utviklingen i norsk poesi og i kvinnekampen. Flere av de tidligste navnene i samlingen skrev gjerne om arbeiderkamp og om de fattige kvinnenes hverdagsslit, mens fredssaken sto sterkt i etterkrigstiden. På 1970-tallet eksploderte engasjementet, og temaer som abort, ekteskap og fordeling av husarbeid fikk plass i poesien. Dagens poeter er gjerne noe mindre eksplisitte i sine temavalg, men fremdeles skriver mange om kvinnekropp, morskap og seksualitet.

– Andre temaer som behandles i denne boka, er det tredje skiftet og det å vokse opp med ulike minoritetsutfordringer. Mens kvinner som har kommet til Norge fra ulike konfliktområder, fremdeles skriver om krigens brutale konsekvenser.

Hvilke utfordringer møtte du underveis i arbeidet med bokprosjektet?

– Det vanskeligste har vært å velge bort poeter og dikt, ettersom det har vært så mye bra å ta av. Denne boka kunne ha vært mye lenger, men oppdraget var å plukke ut mine favoritter. Jeg har trøstet meg med håpet om å få lov til å lage enda en antologi etter denne.

Hva vil du oppnå med boken?

– Jeg håper leserne både vil sette pris på å lese noen gamle favoritter, som Marie Takvam, Aaslaug Vaa og Inger Hagerup, men også finne fram til noen nye navn de ikke kjente til fra før. Jeg ønsker å løfte fram den typen poesi jeg selv liker, nemlig tydelige, skarpe dikt som løfter meg opp og inspirerer til handling. Jeg er ikke så glad i altfor diffust språkbruk, men foretrekker dikt som er upretensiøse og morsomme, frekke og kroppslige. Dikt som sparker fra seg og maner til kamp, rett og slett.

Hva vil du at leseren skal sitte igjen med etter å ha lest den?

– Jeg håper leseren blir både oppløftet og sint, slik jeg har følt meg underveis i prosessen. Og at de blir stolte av norsk feministisk poesi.

Kan du nevne én person du håper leser boken?

– Jeg håper mannen i gata leser den, ettersom jeg vet at det generelt kan være vanskelig å få menn til å lese kvinners historier.

Hvilken bok vil du anbefale andre å lese?

– Jeg vil anbefale alle å lese Matilda Gustavssons bok Klubben. Som mange andre fulgte jeg skandalene rundt Svenska Akademien gjennom mediene, men denne boka klarte å kaste et helt nytt lys over hele saken. Gustavsson klarer å få fram ambivalensen og alle nyansene i den komplekse historien. Boka er sober og velskrevet, og samtidig veldig opprørende. Man tror jo knapt det man leser.

Hvilken forfatter har betydd mye for deg ?

– Jeg har vært en stor fan av den svenske serieskaperen Liv Strömquist i en årrekke, og hun har vært en stor inspirasjonskilde for tegneseriebøkene jeg har laget i samarbeid med illustratøren Jenny Jordahl. Strömquist er uredd, morsom og kunnskapsrik.