Fristende, men forfatterforeningens leder advarer mot selvpublisering

­Det er ikke noe nytt at forfattere fristes til å gi ut boka si på eget forlag. Noen gjør det for å kunne sitte igjen med mest mulig av salgsinntektene selv. Andre fordi de får nei til utgivelse fra et etablert forlag.

Kolofon forlag som baserer seg på at forfatteren selv betaler det en bokutgivelse koster og selv får alle salgsinntektene, har drevet sin virksomhet siden 2009. Skappelbooks og Boldbooks har også entret arenaen.

Det kan se ut som om det er et økende antall forfattere som vil forsøke seg utenom de etablerte forlagene. Eystein Hansen, leder i Forfatterforbundet, sier til Klassekampen at 10-15 prosent av medlemmene deres har gikk ut bøker på eget forlag.

Utgangspunktet for Boldbooks er en digital publiseringsplassform. De har 460 småaksjonærer og har siden 2017 bistått ved 700 bokprosjekter. Boldbooks er en «bank» der en kan kjøpe de frilanstjenestene en trenger. Selskapet tar 20 prosent provisjon.

I 2022 omsatte de for 6,1 millioner kroner og noterte seg for et underskudd på 3,9 millioner.

Kristin Over-Rein sier til Klassekampen at målet er å omsette for 246 millioner kroner i 2026. Medieforsker Tore Slaatta sier han skal spise hatten sin om de oppnår et slikt resultat.

I første omgang må Boldbooks konsentrere seg om å overleve.

Siden 2021 har Agathe Skappel engasjert seg i 12 bokutgivelser. De har alle solgt bra. Hun sier til Vårt Land at forfattere som har 100.000 følgere på sosiale medier, ikke bør gi ut en bok på et etablert forlag. Hun mener de vil kunne sørge for mye av salget selv og sitte igjen med langt høyere salgsinntekter enn royalties på et etablert forlag.

Skappel engasjerer seg kun i bokutgivelser der forfatteren har minst 5000 følgere på sosiale medier.

De etablerte forlagene nøyer seg stort sett med å ønske de selvpubliserende forfatterne lykke til. Bonnier har gått et skritt lenger. De har opprettet forlaget «Blank» og managementselskapet «Brandpeople». De vil gi kjendiser et tilbud om publisering utenom det etablerte forlaget. Thomas Seltzer, Atle Pettersen, Odd Magnus Williamson og Henrik Thodesen skal etter planen komme ut på Blank.

En forfatter må betale mellom 30.000 og 150.000 kroner for å få gitt ut en bok, alt avhenger av hvilke og hvor mange tjenester en kjøper. Kolofon er billigst med «full pakke». Det koster 82.000 kroner.

De etablerte forlagene bruker nok betydelig mer ressurser enn dette på en del utgivelser. Trykk, korrektur, design og markedsføring ligger på samme nivå. Det er den redaksjonelle innsatsen som er avgjørende. Redaktører i de etablerte forlagene kan bruke dager og uker på å heve kvaliteten på et manus.

Når Brynjulf Jung Tjønn i Forfatterforeningen advarer forfattere mot å satse på selvpublisering, er det fordi han frykter at forfatterne vil måtte ta et tap på bokutgivelsen. Forfattere tjener i snitt ikke mer enn 140.000 kroner i året på å utgi bøker.

Mange som satser på å gi ut bok på eget forlag eller ta all risiko selv, er for optimistiske i sin tro på hvor mange bøker det er mulig å selge.

Selvpublisering er kommet for å bli fordi terskelen for å få gitt ut ei bok på en kjent og etablert forlag er høy – og høyere vil den bli.

For mange forfattere vil det holde å trykke opp noen få hundre eksemplarer i første omgang. Skulle det første opplaget bli utsolgt, koster det ikke så mye å trykke et nytt opplag.

Den etablerte bokbransjen står så pass støtt på egne bein at selvpublisering i liten grad utgjør en trussel. Det avgjørende er at forlag og etablerte forfattere holder fast på normalkontrakten.