Noe av det mest universelle som finnes – likevel fantes det ingen bok om det

­

Hvorfor har du skrevet denne boken?

– Fordi menneskers forhold til pinner er noe av det mest universelle som finnes, og likevel fantes det ingen bok om det! Fra de første menneskene klatret ned fra trærne (som var fulle av pinner), har vi mennesker brukt pinner til utrolig mye – fra å brenne dem, bygge med dem, leke med dem til å pynte med dem.

– Det er også en bok som tar barns verden på alvor. For vi voksne glemmer jo lett hvor fantastiske pinner er. Men hvem kjenner ikke en femåring med pinnesamling?

Hva er de viktigste poengene som kommer frem?

– I boken har jeg snakket med en rekke eksperter om pinner, fra arkeolog til etolog (som er ekspert på hvordan hunder oppfører seg). Men hovedpoenget er nok «Hvorfor er barn så glad i pinner, og hva skjer med oss voksne som gjør at vi slutter å se tryllestaver, byggematerialer, trommestikke eller rett og slett en venn?»

– Og det er fordi vi voksne lærer oss systemer for hvordan verden fungerer. Vi glemmer å leke. Leking er veldig sunt for alle hjerner. Barn vet jo det. Så de får en gøyal bok hvor de kanskje lærer litt om pinnekjøtt og pinnedyr.

Hvilke nye synspunkter og/eller teorier presenteres?

– Det er rett og slett veldig lite pinneforskning der ute fra før. Så vidt jeg vet, er dette det eneste kulturhistoriske verket om pinner.

– Samtidig er det meste av det jeg skriver om, kjent for den jevne femåring. De er jo smartere enn voksne på mange områder.

– Men hovedhypotesen er nok at vi tiltrekkes av pinner fordi det ligger dypt, dypt i oss mennesker. Vi har motstående tomler for å gripe i trær – pinner – og med pinner kunne urmenneskene jakte, bygge, lage bål og kunst.

– De eldste pinneredskapene som er funnet, er 170.000 år gamle gravepinner fra en neandertalkultur! Mennesker har laget fløyter og andre musikkinstrumenter i flere titalls tusen år.

– Og pinner er enkle. Det gjør at alle kan leke med pinner på samme nivå, uansett hvor gammel man er, hvilken funksjonsvariasjon man har eller hvilket språk man snakker. Det binder mennesker sammen å leke og skape.

Hvilke utfordringer møtte du underveis i arbeidet med bokprosjektet?

– Dette har vært et gledesprosjekt fra ende til annen. Jeg elsker å ringe smarte mennesker og stille dem dumme spørsmål. Så selve research og skriving har vært en fryd. Ikke minst er jeg glad for at den dyktige illustratøren Victoria Sandøy sa ja til å bli med.

– Så den store utfordringen har vært vilkårene for sakprosa, særlig for sakprosa for barn og unge. Normalkontrakten gir ikke mye penger, søknadsfrister og prosjektmidler er ikke egnet, og innkjøpsordningen for sakprosa for barn og unge er altfor lav for alt det gode som kommer ut. Jeg har jobbet i flere måneder for veldig lite penger.

– Men du og du så gøy det har vært.

Er det noe spesielt som kjennetegner din måte å jobbe på?

– Det går fort! Og jeg liker å variere. Jeg har skrevet både skjønnlitteratur og sakprosa for voksne og barn. Jeg skriver helst om kvelden, siden jeg har full jobb ved siden av.

Hva vil du oppnå med boken?

– At én voksen, et eller annet sted, går alene for seg selv, ser en pinne og løfter den opp. Kanskje hen slår den mot en lyktestolpe, graver litt i sanden eller peller av barken?

Hva vil du at leseren skal sitte igjen med etter å ha lest den?

– En pinne. Eller kanskje to.

Kan du nevne én person du håper leser boken?

– Freddy Kalas. Han har jo laget den store pinnehymnen Pinne for landet, så jeg håper han vil like denne.

Hvilken bok vil du anbefale andre å lese?

– Folk er jo så forskjellige, så jeg vil helst skreddersy anbefalingene mine litt (men jeg elsker å anbefale bøker, gjør det gjerne!). Men jeg vil anbefale bildeboken Gropen av Emma Adbåge til de fleste. Fordi den handler om hvor dumme regler voksne lager av og til, og hvor viktig det er å leke farlig. Voksne burde generelt lese mer barnebøker.

Hvilken forfatter har betydd mye for deg?

– Tove jansson. Hun inspirerer meg på alle tenkelige måter. Hun var kreativ, åpen og klok. Hun skapte utrolige fortellinger og var veldig morsom. Hun lot seg ikke pelle på nesen og var skeiv på en tid da det ikke var greit. Hun tok barn og voksne på alvor. Tove ❤️